Vil kartlegge artsmangfold med DNA-analyse

 Seniorforsker og marinbiolog Thomas Dahlgren på laboratoriet SAM-Marin i Uni Research Miljø. (Foto: Andreas R. Graven)

DNA-analysene skal også brukes til å styrke undersøkelsene av hvordan utnyttelse av råvareressursene på havbunnen og økt sjømatproduksjon kan skje på en sikker og bærekraftig måte.

Seniorforsker og marinbiolog Thomas Dahlgren i Uni Research Miljø sier det er viktig å undersøke nærmere om metoden kan gi svært nøyaktige anslag for artsmangfoldet i ulike havområder.

- En ting er at man får vite mer om hvilke arter som finnes, men framfor alt trenger vi så stor kunnskap som mulig om konsekvensene av hvordan vi mennesker påvirker miljøet i havet, sier Dahlgren.

Kartlegger påvirkninger i havet

Med DNA-analyser kan forskerne fange opp små biter arvestoff, kall det gjerne en del av en strekkode, fra celler alle typer organismer legger fra seg i vannet.

- Vi får ikke bare et utvalg, men alt av organismer, enten det er store fisk eller små nematoder som har vært i et område de siste 3-4 dagene. Selv med mindre vannprøver nær havbunnen vil vi fåstore nok biter av strekkoden til å analysere den, sier Dahlgren.

Han er tilknyttet laboratoriet SAM-Marin i Uni Research Miljø, som arbeider med miljøundersøkelser for oljeselskaper i Nordsjøen, og undersøker dessuten miljøpåvirkning i sjø og vann både for offentlig og privat virksomhet.

Det på ingen måte er noen risiko for at dagens taksonomer skal bli sittende igjen og tvinne tommeltotter den dagen DNA-analyse blir utbredt i kartlegging av arter til havs, påpeker seniorforsker Thomas Dahlgren. (Foto: Andreas R. Graven)

Kunnskap fra England

Sammen med kolleger fra blant annet Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet søker Dahlgren nå støtte til DNA-analyse gjennom Forskningsrådets program Havet og kysten, der til sammen 240 millioner kroner ligger i potten.

- Det er et stort potensial i å benytte DNA-analyse til å undersøke hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet i havet. Vi skal ta prøver i områder med ulik påvirkning og sammenligne, men må blant annet avklare hvor tett prøvene må tas for å få de beste resultatene. Vi må også undersøke nærmere hvordan vi kan bruke dataene våre, sier Dahlgren.

Han mener det på ingen måte er noen risiko for at dagens taksonomer skal bli sittende igjen og tvinne tommeltotter den dagen DNA-analyse blir utbredt i kartlegging av arter til havs.

- Det utdannes ikke nye taksonomer, og mangelen på dem er stor. Vi i SAM-Marin driv

- Ikke minst den rike mikrofaunaen, de mange knøttsmå skapningene vi mennesker ikke kan se med det blotte øyet, vil bli mye bedre kartlagt med DNA-analyse:er artsbestemmelse hele tiden, noe som er et komplisert arbeid, der vi for eksempel oppdager nye arter. For å holde tempo i arbeidet har vi vært nødt til å leie inn taksonomer fra England, sier Dahlgren.

Sensitivt

– Det er etablert at DNA-analyse fungerer, men vi må vite hvor gode resultatene kan bli og få det fastslått vitenskapelig.

- Med DNA-analyse vil vi få et verktøy som er mer sensitivt for endringer som over tid kan få negative konsekvenser ikke bare for mikrofaunaen, men for et helt økosystem, sier Dahlgren.

I et nasjonalt og globalt perspektiv der klimaendringer og befolkningsøkning vil kreve økende sjømatproduksjon, vil de nye teknologiene være avgjørende for å styre produksjonen på en bærekraftig måte, påpeker seniorforskeren:

- Det samme gjelder mineralforekomstene som er avdekket på store havdyp, og som det nå er sterkt fokus på utnyttingen av, sier Dahlgren.