VKM: Mer miljøgifter i vill fet fisk enn oppdrettslaks

De viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk er PCB, dioksiner og kvikksølv.

- Det er ikke grunnlag for å si om nivåene i villfisk har endret seg siden 2006. Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fôret er endret. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk, heter det i rapporten fra VKM som ble overlevert Mattilsynet i mandag.

Les rapporten fra VKM her

Ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk.

-VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran, presiserer Janneche Utne Skåre, som har ledet arbeidet med vurderingen.

Fjerner begrensninger til gravide

VKM konkluderer at det ikke lenger er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv, slik det var da VKM gjorde den første nytte- og risikovurderingen av fisk i 2006.

- Ved dagens nivåer av de viktigste miljøgiftene PCB, dioksiner og kvikksølv i fisk, får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder miljøgifter fra fet og mager fisk. I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket, sier Utne Skåre.

Fordelen oppveier ulempen

Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

Helsedirektoratet anbefaler i dag å spise fisk som middag to til tre ganger per uke. Nordmenn flest spiser i tråd med anbefalingene. Gravide og 2-åringer spiser i gjennomsnitt noe mindre. Sammenlignet med 2006 er det ikke vesentlige endringer verken i fiskekonsum eller fordeling mellomfet og mager fisk.

Fremdeles en god kilde til omega-3

Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer.

Forskningen som har undersøkt helseeffekter av å spise fisk, har sett på fisken med det innholdet den faktisk har av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskete stoffer.

VKM konkluderer at det er godt dokumentert i forskningen at fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det er også godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes når mor spiser fisk.

For diabetes-2 og overvekt er det indikasjoner i forskningen på at fisk er gunstig, men VKM mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere.

For å oppnå helsefordelene må man trolig spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser mindre enn dette. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.

Helsefordelene ved fiskespising opptrer fra 1-2 måltider per uke og opp til 3-4 måltider per uke. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det er for få som spiser så store mengder i studiene som har vært utført.

Det trengs mer kunnskap om hvorfor fisk er helsebringende. Kosttilskudd med fiskeolje gir ikke alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk.