Kari Johanna Tveit Tidlegare denne månaden sende Fiskeri, og kystdepartementet forslag om endring i akvakulturlova ut på høyring. Forslaget omhandla fleire punkt som vil skjerpe miljøkrava til havbruksnæringa. Mellom anna så ønskjer departementet at næringa i fellesskap skal dekke kostnadane for utfisking av rømd oppdrettslaks i prioriterte vassdrag.

Myndigheitene sitt forslag til innskjerping i regelverket vart ønskt hjarteleg velkomen av Karoline Andaur i WWF. I eit intervju på Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no tidlegare denne veka framheva ho at det er svært positivt at Fiskeri- og kystministeren er handlingsdyktig, så lenge næringa har vist at den ikkje tek nok ansvar.

Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti er stolt av det miljøløftet som er jobba fram gjennom eit samarbeid med kystkommunane og havbruksnæringa

-Tung å svelgje for Reppe

Denne utsegna frå Andaur var tung å svelgje for Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti. Han meina at havbruksnæringa, saman med kystkommunane, har jobba fram eit miljøløft som dei er stolte av, og som verkar. I ein krast svar uttrykte han at WWF i framtida bør vere forsiktig med sine uttalingar slik at dei ikkje øydelegg den miljødialogen som er etablert. Som lokalpolitikar er han ikkje villig til å akseptere dette frå ein organisasjon som han meina har utfordringar både når det gjeld kunnskap og i høve til sitt eige markeringsbehov.

Karoline Andaur meina utfordringane med frivillige tiltak er at dei ofte tek for lang tid, og at ein manglar sanksjonsmoglegheit.

- Bør ansvarleg gjere kvar einskild oppdrettar

Karoline Andaur på si side er einig med Frode Reppe i at næringa er på god veg og har etablert gode tiltak, mellom anna gjennom miljøløftet som vart etablert i 2011. Men Andaur meina det går for sakte, og ho trur ei løysing kan vere å innføre sanksjonsmogelegheiter dersom oppdrettarane ikkje tek ansvar. Mellom anna så vil ho at havbruksnæringa tek ansvar for utfisking av rømd oppdrettslaks.

Les heile svaret til Karoline Andaur i WWF nedanfor

Norsk oppdrettsnæring er ikke i mål

Fiskeri- og kystdepartementet har sendt ut forslag til et strengere miljøregelverk for oppdrettsnæringen. Dette er et viktig signal fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen som WWF støtter fullt ut. Oppdrettsnæringen er ennå ikke i mål med sine miljøløfter, som ble gitt for halvannet år siden.

Både miljøbevegelsen og havbruksnæringen burde juble for regelverk og tiltak som vil bidra til økt bærekraft i næringen. Dette underbygger jo nettopp de gode, frivillige tiltakene som er foreslått av næringen og lokalpolitikere. Det er avgjørende at hele næringen og alle aktører underlegges det samme regelverket. I høringsnotatet som er sendt ut om strengere regelverk, skriver Fiskeri- og kystdepartementet:

«Så langt har verken havbruksnæringen eller den enkelte oppdretter tatt sin del av ansvaret for å fjerne oppdrettslaks fra lakseførende vassdrag i tilstrekkelig grad. Arbeidet med å fjerne oppdrettsfisk fra elver har derfor i stor grad blitt utført av elveeiere, og den enkelte oppdretter har i praksis ikke blitt holdt ansvarlig.»

Dette er et viktig signal til næringen. Det er påbegynt gode tiltak, blant annet gjennom Miljøløftet i 2011, men utfordringen med frivillige tiltak er at de ofte tar for lang tid å gjennomføre og at det mangler sanksjonsmuligheter om de ikke blir gjennomført. Hvis næringen mener den har bedre resultater å vise til enn det forvaltningen og andre har inntrykk av, må det være i næringens interesse å legge dem fram.

Frode Reppe i Frøya Arbeiderparti hevder i et innlegg på Kyst.no at WWF er blitt et forstyrrende element i en etablert politisk miljødialog mellom elveinteresser og oppdrettsnæringen fordi vi støtter forslaget til strengere miljøregelverk og tillater oss å kritisere at næringene ikke har gjort nok for å gjennomføre miljøtiltak. Det er ingen hemmelighet at WWF ønsker strengere regelverk som først og fremst tar hensyn til naturen, men som også er viktig for å opprettholde en bærekraftig industri på sikt. Et strengere regelverk med flere sanksjonsmuligheter er ikke nødvendigvis noe som ønskes velkommen av industrien, enten en driver med fisk, vannkraft eller olje. WWFs oppgave er imidlertid å bidra til en bærekraftig utvikling, blant annet gjennom styrking av miljøregelverket i Norge.

Jeg kan berolige Reppe med at WWF både har stor tro på, og jobber for, en blomstrende sjømatnæring. Vi tror også at dialog og samarbeid er en viktig del av løsningen for å løse miljøutfordringer. Men hvis ting går for sakte og det ikke gjøres nok er det vår oppgave å si fra. Når fiskeri- og kystministeren endelig foreslår et strengere regelverk, bør det ønskes velkommen av alle som vil ha en bærekraftig oppdrettsnæring i Norge. Det tjener både naturen og næringen på sikt.

Vi i WWF ser fram til videre dialog om hvordan ambisjonene i Miljøløftet kan bli satt ut i livet i hele næringen, og det så fort som mulig. Men ingen bør tro at de kan unnslippe reguleringer gjennom å sette frivillige mål som ganske enkelt kan utsettes hvis de viser seg å bli litt krevende.