Gå til innhold
Annonse

– Merking må være billig og ikke påvirke fiskevelferden. Slik merkemetode finnes

Det finnes mange måter å merke på. En av dem er via sporelementer i otolittene. Her fra et FHF-forsøk.
Det finnes mange måter å merke på. En av dem er via sporelementer i otolittene. Her fra et FHF-forsøk.

- Merking av fisk må være billig, ikke påvirke fiskevelferden negativt, være sabotasjesikker og gi en 100% sikker sporing. Det sier forsker Tim Dempster som gjennom et FHF-prosjekt har kommet frem til en metode som han mener oppfyller disse kravene.

Annonse

En arbeidsgruppe oppnevnt av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget foreslår at det skal innføres krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020.

Dr. Tim Dempster er for tiden «Australian Research Council Future Fellow” ved Sustainable Aquaculture Laboratory, University of Melbourne, Australia, 'men har også drevet forskning i Norge i sammarbeid med Havforskningsinstituttet på bl.amerking og sporing av fisk.

Han har fra Australia fulgt merkedebatten som nå ble aktualisert igjen gjennom innspillet til Energi- og miljøkomiteen, og påpeker at skal fisken merkes er det en del krav som må settes.

- Dersom merking skal innføres, er det avgjørende at metodene som brukes er den beste tilgjengelige og være holdbar over tid. Merkemetodene må være billige, ikke ha innvirkning på fiskevelferden, og de må gi et 100% sikkert svar om en rømt fisk analyseres.

Han trekker også frem et moment som følge av de steile motsetningene som ofte er mellom oppdrettere og villaksforkjempere.

- På grunn av den opphetete debatten i Norge mellom ulike interessegrupper om rømming av laks, må teknikken også være sabotasjesikker, sier Dempster.

Ulike metoder

Han forteller at det er mange muligheter for merking og sporing, og hver har sine egne fordeler og ulemper.

I dag finnes det fem aktuelle metoder. Dette er fettfinneklipping, snutemerking (CTW), mineral analysere av fiskeskjell, genetiske metoder, og ikke minst otolitt fingeravtrykk, som er en metode Dempster har jobbet med å utvikle gjennom et prosjekt finansiert av FHF.

- Fremover bør det foretas en grundig og uavhengig analyse av hvilke metoder som fungerer best på lang sikt. Dette kan gjøres gjennom en test på regional skala i Norge, der alle mulige metoder konkurrerer mot hverandre samtidig for å finne den beste eler den beste kombinasjonen, både når det gjelder kostnader, velferd, sporbarhetssuksess og sikkerhet fra sabotasje som de avgjørende parametere.

Sporing ved otolitt-fingeravtrykk

En av de metodene Dempster mener oppfyller alle kravene til både velferd, kostandsefektivitet og sikkerhet er å lage spesifikke fingeravtrykk i fiskens otolitter (øre stein).

I et nylig avsluttet FHF-prosjektet , har han vært med å utvikle dette til en ny metode for merking og sporing rømt fisk.

- Otolitt-fingeravtrykk-metoden er svært billig og enkelt å implementere, har ingen velferdsvirkninger, den påvirker ikke mattrygghet, og den er skalerbar til industrielt bruk.

Han mener den har en rekke naturlige fordeler fremfor eksterne merker, som har velferds- og kostnadsbegrensninger.

- Den er også sabotasjesikker. Merkene i øresteinene kan gjøres både når fisken er på egg-stadiet, som larve eller yngel, noe som betyr at merkingen kan skje lenge før en fisk har en mulighet til å rømme.

Metoden går ut på bruke naturlig forekommende grunnstoff som gis til fisken i ulike konsentrasjoner, slik at det lages en unik kode i otolittene, som siden kan analyseres. Grunnstoffene gis enten via injeksjon i morfisken rett før gyting, i svellevannet som tilsettes rett før befruktning, gjennom bad av plommesekkyngelen eller via vaksinen.

Hver lokalitet sin unike kode

Han opplyser at enkel merking med fingeravtrykkmetoden kan lage opptil 63 unike koder til en kostnad mellom 0,0016–0,16 kr per fisk.

- 94 % av laksen i Norge kan merkes med enkel merkemetoden med mulighet til å spore den tilbake til de 63 største produsentene.

Dobbelmerking, dvs. å merke i ulike deler av øresteinen er også mulig.

- Dette betyr at en kan lage 63 x 15 = 1023 unike koder, nok til å gi hver lokalitet i Norge en unik kode. Dobbelmerking gir mulighet for sporing tilbake til lokalitet. Hvis hvert enkelt selskap merker sin fisk med egen kode, vil fanget fisk kunne spores tilbake til eier og sikkert skilles fra villfisk, sier Dempster.

FHF er positive

I sin sluttrapport var FHF svært positiv til metoden.

- Forskningen har frembrakt en enkel og relativt billig metode som kan tas i bruk uten store problemer. I sin enkleste form kan bedrifter merke all sin fisk og på den måten frikjenne seg for mistanke om rømming hvis det oppstår slike rykter. Litt mer avansert brukt kan gi 100 % sporbarhet tilbake til lokalitet om en ønsker det. Dette er en av flere metoder som bør tas opp til vurdering om en ønsker å merke fisken, skrev FHF.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse