- AGD har stor temperaturtoleranse

Øyvind Sjøthun Røen

Etter funnene av amøbegjellesykdommen (AGD) i slutten av september i år har sykdommen blitt et mye omtalt tema. Erfaringer fra Skottland tilsier at Norge bør være påpasselige med å gjennomføre jevnlige kontroller for å unngå store utbrudd.

Tor Atle Mo fra Veterinærinstiuttet var blant de første som avslørte de positive prøvene i september. Han har fulgt sykdommen tett de siste årene og var følgelig invitert til Produktivitetskonferansen for å snakke om hvilken trussel sykdommen kan utgjøre, samt hvilke behandlingsalternativer man har i dag.

- Sykdommen er svært alvorlig og gir oftest 10-20 prosents dødelighet. Men gjør man ikke effektive tiltak er det ikke uvanlig at man får over 80 prosents dødelighet. Og da skjønner man selv hvor store tallene blir, innledet Mo.

Les også: Amøbegjellesykdom sprer seg

- Svært stor temperaturtoleranse

Han uttrykket bekymring over de siste funnene som viser at parasitten tåler lavere temperaturer enn man først antok.

- Parasitten har svært stor temperaturtoleranse. Den tåler temperaturer helt opp mot 17 grader og vi har også klart å dyrke den på fire grader i laboratorium. Den tåler mye lavere temperaturer enn det man trodde fra før. Den formerer seg også svært fort. Generasjonstiden er på 16 timer.

Vanskelig å skille fra andre sykdommer

Gjellescore er et av de mest brukte tiltakene i dag for å påvise forekomst av AGD. Mo poengterte imidlertid at det også kan være andre sykdommer som danner hvite flekker på gjellene til fisken.

- Et av problemene med gjellescore er at det ikke bare er AGD som forårsaker hvite flekker, men også mye annet. Og det å skille AGD fra andre hvite flekker har vi ikke lært oss enda, sa Mo.

Les også: Tok tempen på sykdomsbildet

Positiv til ferskvannsbehandling

- I Australia og Tasmania, hvor sykdommen er mest utbredt er situasjonen så alvorlig at man i løpet av en 15 måneders produksjonssyklus må behandle i gjennomsnitt 13 ganger.

- De bruker nesten utelukkende ferskvannsbehandling. Denne behandlingen bruker omtrent 2-3 timer og det tåler laksen utmerket. Det er jo en fisk som er tilpasset ferskvann også.

- Det fine med denne behandlingen er at den er veldig skånsom mot fisken og at den stort sett klarer å bli kvitt de hvite slimflekkene på gjellene.

Han mener Norge bør fokusere på å løse logistikkproblemene rundt ferskvannsbehandling slik at det kan bli en realitet også i Norge.

- Men i Norge har vi ikke etablert noe logistikk rundt denne behandlingen, selv om vi har mer enn nok av ferskvann. Her har man et logistikkproblem i Norge med dårlig tilgang på båter som kan gjøre denne oppgaven.

- Så da velger man heller å bruke hydrogen peroksid, som er en mye tøffere metode for fisken og man får heller ikke noen reparasjon av gjelleskadene som parasitten har forårsaket.

Les også: - Viktig redskap mot AGD

Vil se på kombinasjoner

Tor Atle Mo mener det kan være gunstig å se på kombinasjoner av behandlingsformene for å få best mulig resultat.

- Vi har vært inne på tanken om å kombinere ferskvannsbehandling med bruk av hydrogen peroksid. Fortsatt vil logistikken rundt ferskvannsbehandling være betydelig, men det er definitivt noe vi kan jobbe med. Problemet er at man må søke for å ta i bruk ferskvann og at det kan ta opptil ett år før man får svar. Da er mye av poenget borte.

Les også: FHF lanserer AGD-prosjekt