AqKva: Kunnskapsbygging løser utfordringer i havbruksnæringen
- De siste 15 årene har Centre for Aquaculture Competence (CAC) vært sterkt involvert i flere forskningsgjennombrudd innen lakseoppdrett. CAC sitt formål er å bidra til å løse næringens utfordringer ved å gjennomføre storskala forskningsprosjekter av høy kvalitet, slik at lakseoppdrett fortsetter og være en bærekraftig og levedyktig næring. Det forteller Sissel Tjøstheim Susort, som er global produktsjef i Skretting.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hun fortalte på torsdagens AqKva litt om hva man har oppnådd av viktig kunnskap, og i Norsk Fiskeoppdrett nr 1, har hun sammen med Henrik Trengereid, som er "Group Manager, Seawater and Open Production Technology" i Marine Harvest og Trude Olafsen som er prosjektleder AKVA group, en artikkel der dette presenteres nærmere.
Der forteller de at Marine Harvest og AKVA group i 2003 grunnla CAC, og at dette fortsatt er verdens største forskningssenter for atlantisk laks i kommersiell skala.
I mange år ble forsøkene kjørt i 12 stålmerder (24x24 m), men CAC består i dag av to anlegg i Rogaland: Vindsvik (12x120 m ringer) og Kobbavik (6x200 m ringer). Begge lokalitetene gjennomfører storskala FoU-forsøk på kontinuerlig basis, med nye prosjekter som starter opp hvert år.
- De to lokalitetene er fullt utstyrt for å koble sammen industriell matproduksjon og feltforskning, skriver de.
Partnere i forsøkene ved CAC er Nifes, Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet (nå NMBU) og Havforskningsinstituttet (HI), inkludert tidligere NIFES. Selskapets daglige drift blir utført av Marine Harvest Norge, region sør, mens CAC sitt styre legger rammene med hensyn til forskningsemner, forsøksdesign og prosjektutførelse.
- Det faktum at vi nå på det 15. året fortsatt driver det største kommersielle FoU-selskapet i global lakseoppdrett, er en honnør til CAC sine prestasjoner. Vi har levert svært relevante og verdifulle resultater til havbruksnæringen siden 2003, og planlegger å fortsette å gjøre det i de ti kommende årene. Behovet for å gjennomføre gode og etterprøvbare kommersielle forsøk har bare blitt større i den perioden CAC har eksistert. Vi kjører nå mange spennende og viktige forsøk, som har potensial til å løfte lakseproduksjonen enda et par hakk på bærekraftskalaen, og ser frem til å levere våre bidrag med fortsatt entusiasme og dyktighet, sier styreleder for CAC, Øyvind Oaland i artikkelen.
Ny kunnskap
Ved stasjonen har man bl.a. dokumentert at svært mye av de marine oljene i fôret kunne erstattes med vegetabilske oljer, og parallelt redusere fiskemelinnhold uten å se negative effekter på fiskens helse eller produktkvalitet. Etter hvert fikk man også dette til uten redusert veksthastighet eller økt fôrfaktor .
- Uten denne kunnskapen ville laksefôret vært signifikant dyrere enn i dag. Samtidig er det svært sannsynlig at den globale forsyningen av laks ville ha stagnert som følger av manglende tilgang til marine råvarer, skriver de i artikkelen.
Det er også blitt forsket intenst på å finne den mest gunstige fisketettheten for optimal ytelse og helse, samt å bestemme årsaken til nedgradering av laksefiletene på grunn av melaninflekker. I tillegg har CAC testet fôr og fôringsregimer i kombinasjon med validering av en ny modell for fôreffektivitet.
CAC var også blant de første som tok i bruk og testet både triploid laks og oppdrettet leppefisk i stor skala.
- 2012 generasjonen dokumenterte en sammenheng mellom økt fiskeantall i merden og fôrinntak og vekst. Det ble funnet en sammenheng mellom økt tetthet som førte til redusert fôrinntak.
Forskjellene ble sett fra tidlig i produksjonssyklusen når tettheten i kg/kbm var lav. Det var ingen negative effekter på fiskens helse eller kvalitet ved å øke tettheten.
Forsøk ved CAC har også vist at høyenergifôr gir bedre fôrutnyttelse og lavere utslipp.
CAC har i to generasjoner undersøkt utvikling av blodflekker og melanin over tid, og utført omfattende histologisk karakterisering av melaninlesjoner.
- Resultatene fra CAC har bidratt til vesentlig å øke bransjens kunnskapsbase for melanin som en viktig faktor for sluttkvalitet. Vi har identifisert nøkkelperiodene for melaninutvikling, sannsynliggjort forbindelsen mellom blodflekker og melanin, og gitt opphav til flere andre påfølgende prosjekter både i eiernes organisasjoner og i den norske laksenæringen.
Forebygging av lus
De siste årene har hovedfokuset hos CAC vært å teste ulike tiltak for å forebygge lusepåslag. En av metodene som testes er å holde fisken dypt i merdene med undervannsfôring og dype lys for å unngå de øvre vannlagene der lusa som regel befinner seg.
Nå gjennomføres forsøk på CAC der en rekke ulike forebyggende tiltak mot lus kombineres. Hovedmålet med forsøket er å teste ulike kombinasjoner av kjente forebyggende metoder i stor skala.
Mens man i de første 15 årene fokuserte ved CAC på å løse laksenæringens største flaskehalser, forventes det at de neste 8-10 årenes fokus vil dreie mer over til produksjonseffektivisering.
Fremtiden ved CAC
- Lakseproduksjon har et stort potensiale for bærekraftig vekst og kapasiteten til å gi et mye større volum av et høyt etterspurt, sunt produkt for den globale forbrukeren. Men industrien har slitt med å få vokse de siste årene, spesielt i Norge, og det skyldes hovedsakelig biologiske utfordringer som lus og andre sykdommer. I de kommende årene ønsker derfor CAC å bidra til og muliggjøre
vekst både gjennom økt effektivitet og reduksjon av svinn, med fokusering på optimal fôring av laks, økt fokus på lusekontroll uten håndtering, og etablering av kunnskap for å oppnå større overlevelse i sjøfasen, skriver de.
De avslutter med å slå fast at den primære motivasjonen med CAC er å gjøre det mulig å produsere mer sunn laks med et lavere miljømessig fotavtrykk.
Les hele artikkelen om hvilken kunnskap man har frembrakt ved CAC i Norsk Fiskeoppdrett.