Gå til innhold
Annonse
Professor Livar Frøyland er programleder for «Trygg og sunn sjømat» ved Havforskningsinstituttet. Han ber folk flest spise mer laks og annen sjømat. Foto: Havforskningsinstituttet.
Professor Livar Frøyland er programleder for «Trygg og sunn sjømat» ved Havforskningsinstituttet. Han ber folk flest spise mer laks og annen sjømat. Foto: Havforskningsinstituttet.

Legger forskerne alt de vet om både fordeler og ulemper ved å spise laks og annen sjømat i hver sin vektskål, tipper vekten resolutt ned på den ene siden. – Norsk sjømat er både trygt og sunt også i 2018, sier professor Livar Frøyland.

Annonse

Frøyland er programleder for «Trygg og sunn sjømat» ved Havforskningsinstituttet, og en av foredragsholderne på AqKva-konferansen. Der er han utfordret i nettopp «Hvor trygg er norsk sjømat?».

Nytte vs. risiko. Slike vurderinger er det gjort en rekke av de siste årene: Danmark 2003, UK 2004, EFSA 2005, Norge 2006, USA 2006, Sverige 2007, FAO/WHO 2011. Norge 2014. Alle konkluderer likt, nemlig at sjømat er sunt og at man bør spise mer av det.
Nytte vs. risiko. Slike vurderinger er det gjort en rekke av de siste årene: Danmark 2003, UK 2004, EFSA 2005, Norge 2006, USA 2006, Sverige 2007, FAO/WHO 2011. Norge 2014. Alle konkluderer likt, nemlig at sjømat er sunt og at man bør spise mer av det.

At han kan slå fast at både laksen og den andre sjømaten er trygg og sunn, føler han seg svært komfortabel med å si. Han kan støtte seg på omfattende nasjonal og internasjonal forskning, og han har et omfattende system for overvåkning av den norske sjømaten i ryggen.

- Vi følger flere overvåkningsprogrammer som vi er pålagt av Mattilsynet å utføre. Ettersom oppdrettsfisk er produksjonsdyr er det ekstra omfattende for de artene. Der følger vi et fastlagt regime bestemt av EU-direktivet 96/23 som i detalj sier i hvilket omfang man skal gjøre analysene og hvilke typer analyser som skal gjennomføres. For oppdrettsartene følger vi derfor både fôret og selve produksjonsdyrene tett, sier han.

- Også for den villfangete sjømaten har vi et omfattende overvåkingsregime og resultatene blir tilgjengeliggjort for forbrukere, næring og myndigheter i for av åpne data på Sjømatdata, rapporter og vitenskapelige artikler.

- Konklusjonen ut i fra det vi har av kunnskap og det vi måler, er at fisken i all hovedsak er trygg og sunn. I enkelte nylige tilfeller som for brosme fanget i Sognefjorden og stor kveite har Mattilsynet gitt h.h.v. advarsler mot konsum og omsetningsforbud for kveite over 100 kg. Dette viser at det er viktig med overvåkning av norsk sjømat. Vi kan selvsagt aldri utelukke enhver tvil, men ut ifra grenseverdier og det vi finner og med de gjeldende unntakene hvor Mattilsynet har gitt advarsler, så er det myndighetenes klare råd at norsk sjømat er både sunt og trygt.

Ingen store utfordringer

På laks testes det både for rester av tillate legemidler og tilsetningsstoffer, ulovlige legemidler og forurensningsstoffer som for eksempel dioksiner og dioksinlignende PCB-er. Listen er lang.

- Dataene fra disse overvåkningsprogrammene er tydelige og klare. Det er så langt ikke påvist utfordringer knyttet til laksen, sier Frøyland.

Skulle de finne noe, blir så funnene rapportert til Mattilsynet som er det organet som skal håndtere konsekvensen av dem.

Er laks fremdeles sunt?

Men en ting er fraværet av de uønskete stoffene i fisken. En annen ting er om fisken i seg selv gir et plussbidrag til folkehelsen ved å spise den. At laksen har forandret seg i sitt innhold av for eksempel fettsyrer som følge av endringer i fôret, er både kjent og debattert.

- Endring i fôrsammensetningen med mer landbruksprodukter har også brakt inn spørsmålet om sprøytemiddelrester. Så at fôret endres betyr at det i teorien kan dukke opp nye utfordringer vi ikke har tenkt på før. Derfor har vi fått betydelig økte midler fra våre eiere for å kartlegge dette, og summen av det vi så langt vet, så er det ingen momenter vi er urolige for så langt.

Noe av det som gjør sjømaten ernæringsmessig spesiell er at det i utgangspunktet er mange næringsstoffer som finnes der, som det ikke finnes så mye i annen mat.

- Fôret til laksen er i stadig endring og det er derfor viktig at vi også har en jevnlig overvåkning av næringsinnholdet i laksen for å dokumentere om produktet fortsatt kan anbefales av myndighetene ut fra ernæringsinnhold.

Det gjøres også såkalte nytte- og risikovurderinger, der man balanserer nytte versus potensiell fare fra for eksempel miljøgifter som ofte følger fettet i fisken.

- Av alle disse vurderingene som er gjort både i Norge men også internasjonalt, så lander vi på at nytteverdien godt overveier farene, sier Frøyland.

Bra for hjerne og hjerte

Forskeren mener det samtidig er viktig å påpeke at når det kommer til nytteeffekten av å spise sjømat så slår usikkerheten sterkere inn.

- Vi kan fra analyser av mange store undersøkelser dokumentere at fiskeinntak og omega-3 beskytter mot hjerte- og karrelaterte dødsfall, og det er en del studier som viser positiv sammenheng på utvikling av mental kapasitet og syn. Men kan vi dermed virkelig slå fast at man lever ti år lengre eller får 15 IQ-poeng mer ved å spise sjømat? Det er verre, for da blir usikkerheten mye større, sier han.

Sjømatreduksjon et tankekors

Nylig kom det frem at nordmenn spiste 15 prosent mindre sjømat i 2017 enn i året før. De siste fem årene har det vært en volumnedgang på totalt 26 prosent. Det er spesielt aldersgruppen mellom 18–34 år spiser lite fisk. Dette synes Frøyland er et stort tankekors.

- Det er et paradoks at konsumet at sjømat går ned, mens vi spiser mer av det som er på den ikke fullt så helsefremmende delen av figuren over, sier professor Livar Frøyland. Figur etter den amerikanske kardiologen og ernæringsprofessoren Dariush Mozaffarian.
- Det er et paradoks at konsumet at sjømat går ned, mens vi spiser mer av det som er på den ikke fullt så helsefremmende delen av figuren over, sier professor Livar Frøyland. Figur etter den amerikanske kardiologen og ernæringsprofessoren Dariush Mozaffarian.

- At vi spiser mer av rødt kjøtt og annen mat som ikke kommer så godt ut, og mindre av fisk som er anbefalt, er ikke bra. Denne tendensen bør vi få til å dreie så vi ikke glemmer å spise fisk. For å hente ut maksimalt av helseeffekten ved et sunt kosthold er det viktig å spise variert, inklusive fisk og annen sjømat.

Forskning rundt hva som er sunt og ikke blir stadig debattert, og en del ble litt forundret da en dansk studie konkluderte med at omega-3 kanskje ikke hadde så stor påvirkning på hjertet som man hadde antatt. De hadde undersøkt inuitter og funnet ut at grunnen til at de responderte så godt var genetisk - en genetikk vi ikke-inuitter ikke delte i like stor grad. Men Frøyland mener man skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner basert på en undersøkelse.

- Jeg er ikke overbevist. Jeg har spurt mine medarbeidere og andre hva de tenker og de deler min oppfatning. Dette er ikke første gangen man får forskning som ikke entydig støtter sammenhengen mellom omega-3 og hjertehelse, så det betyr ikke at de danske konklusjonene ikke kan stemme.

- Men om man ser all forskningen under ett, så viser det en god sammenheng. Samtidig får vi nye metoder og teknologier som bidrar til at kunnskapen øker, så får tiden vise om dagens kostråd fortsatt står ved lag, understreker han.

Utfordringen når man forsker på mat, påpeker Frøyland, er at det er en hel rekke stoffer som virker sammen.

- Vi vet litt at D-vitamin også har en rekke gode egenskaper. Vi ser og at jod nok betyr mer enn bare å unngå struma, det settes også i sammenheng med utvikling av kognitive evner. Det skjer også mye spennende forsking på protein. Som fett brytes protein ned til ulike biter som er forskjellig alt ettersom hva som var utgangspunktet. Enten det er nedbrutt protein fra melk, kjøtt eller fisk, gir disse ulike effekter i dyremodeller.

Laksens innhold av omega-3 har for øvrig gått ned de siste ti årene i takt med endringene i fôret. Mens nivået av sum omega-3 i fileten var ca 3200 mg/1000 gram lå gjennomsnittet i 2016 på knappe 2400 mg. I takt med dette har innholdet av omega-6 gått opp omtrent med tilsvarende mengde.

- Har det noe å si?

- Det er et kjempegodt spørsmål. En endring i forholdet mellom omega-6 og -3 gir også effekter i dyrestudiene, det ser vi. Så derfor er det viktig at man ikke går helt ut og får en omega-6 laks. Samtidig om man sammenligner nivået av omgea-6 i laksen med en pølse så er man langt unna, sier han.

- Spis variert, med et godt innslag av sjømat. Det er rådet myndighetene i dag gir for å «fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», og dette er jeg helt enig i, avslutter Frøyland.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse