Avviser fare for overinvestering i brønnbåt
En stadig økende andel av brønnbåtkapasiteten brukes til behandling av fisk. Hvor mye, tør ikke leder for Brønnbåteiernes Forening, Jan Harald Hauvik å anslå, men betydelig, sier han til kyst.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- I 2009-2010 antok vi at mellom 5-10 prosent av den samlede brønnbåtkapasiteten i Norge ble brukt til behandling mot lus. Da kom metoden med hydrogenperioxid for fullt. I dag behandles også gjellesykdommen AGD ofte i brønnbåten. Nøyaktig hvor stor andel av brønnbåtkapasiteten som i dag brukes til behandling tør jeg ikke anslå, men det er betydelig, understreker Hauvik.
Han viser til at det ikke har skjedd organisk vekst av betydning i næringen samtidig som brønnbåttonnasjen har økt kraftig. Dette henger sammen med det faktum at brønnbåtene brukes til mer enn å frakte levende fisk.
Modernisering
- Hva om noen av de ikke-medikamentelle metodene for lusebehandling virkelig slår til. Vil det føre til dramatisk overkapasitet i brønnbåtnæringen?
- Nei, på ingen måte. Brønnbåtene vil alltid ha en rolle i behandling av laks. På grunn av lakselus og AGD opplever vi en modernisering av brønnbåtene som savner sidestykke. Behandling av fisk krever at utstyret om bord er av topp kvalitet. Aldri før har norske brønnbåter vært mer teknisk avanserte enn det vi ser på dagens fartøy, sier Hauvik.
Han er overbevist om at det ikke overinvesteres i brønnbåt.
- Investorene stiller krav til sikkerheten i investeringene. Jeg vet ikke om noen som bygger nye fartøy uten at de på forhånd har sikret seg lange kontrakter, sier Jan Harald Hauvik.