Leder i Bellona Fredric Hauge, smaker på nyhøstet sukkeratre. I bakgrunnen matfaglig leder i Lerøy Fredrik Hald og medlem i næringskomiteen på Stortinget, Oskar Grimstad (FrP).

Bellona-Hauge: – Raskere å få boretillatelse i Barentshavet enn å få dyrke tare ved lakseanlegg

Etter flere års testforsøk og nybrottsarbeid for samlokalisering av fisk og tare, er endelig det Lerøy- og Bellona-eide samarbeidsprosjektet Ocean Forest i gang med storskala samdrift av laks og tare. I går hadde de visning for inviterte og presse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Samarbeidsprosjektet som ble lansert i 2012 og som ble til et felles selskap i 2013, begynner nå å materialisere seg i større skala.

Målet for satsingene er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk, i første omgang gjennom å dyrke tare og blåskjell i tilknytning til lakseproduksjon.

- Havbruksnæringen trenger å redusere sine fotavtrykk så mye som mulig og verden trenger mer mat. Tilgangen til fôrråvarer matcher ikke den etterspørselen etter fisk som vil komme. I dag brukes det en del fiskeråstoff i fôret i tillegg til planteråvarer som kunne vært brukt til menneskemat. Ved å høste fôrråvarene lengre nede i næringskjeden får vi en mye bedre ressursutnyttelse og vi konkurrerer ikke med det som kunne gått direkte til humant konsum, forteller daglig leder i Ocean Forest og technical manager i Lerøy, Harald Sveier.

Etter en testfase ble tareanlegget som ligger i tilknytning til Lerøys lokalitet på Rong i Øygarden utenfor Bergen sjøsatt i september i fjor.  Per april i år er det til sammen mer enn 1 500 meter med butare og sukkertare som dyrkes på matter, filtgjerder og tau. Her nyttiggjør de seg av næringssaltene fra laksen som dyrkes på samme lokalitet.

- Det er stort å se dette i dag. Vi har gått fra å bare prate om dette til å gjøre noe, kommenterer leder av Bellona Fredric Hauge.

- Raskere med boretillatelse

Men han kaller prosessen som har ført frem til at man nå kan ha et fullskala algeanlegg i samdrift med laks, for «interessant».

- Det har minnet meg litt om da vi i 2007 prøvde å få importere den første el-bilen, og vi strevde lenge fordi det ikke var noe felt for kilowattimer på biltilsynets skjema. Her tok det oss tre år å få tillatelsen til samdrift på plass. Jeg tror det hadde vært raskere å fått en oljeboringstillatelse i Barentshavet, sier han lakonisk.

- Men nå er det altså endelig på plass.

Ressurser på avveie

Han er opptatt av å finne gode og effektive løsninger i stedet for å bare kritisere.

- Det er vanskelig å være motstander av en matproduksjon som er mer energieffektiv enn kylling. Forurensning er ofte ressurser på avveis, derfor ser vi ikke på næringssaltene som kommer fra anleggene som giftige, men som forferdelig mye ressurser som kan brukes til å produsere alt fra mat til både mennesker og dyr til drivstoff, påpeker han.

Han forteller at man kan få opptil 40 % bedre vekst på taren som er plantet nedstrøms fra et oppdrettsanlegg, enn den som vokser uten slik påvirkning.

Algene som er ved anlegget er allerede i snitt 30-40 cm store, og de lengste er opp i en meter og seksti cm. Planen er å høste i mai.

Men allerede i går be det høstet for hånd en liten batch, så de som var tilstede på middagen til Sjømat Norge i går, fikk smake på kortreist sukkertare.

Les mer om Ocean Forest sin alge- og blåskjelldyrking i nr 4 av Norsk Fiskeoppdrett.

Om Ocean Forest

Lerøy Seafood Group og Miljøstiftelsen Bellona har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest. Målet med Ocean Forest er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk. Ocean Forest ønsker å starte forskning og utvikling, innovasjon og implementering av nye former for biomasse som en integrert løsning for havbruk basert på en bærekraftig multikultur som er bedriftsøkonomisk lønnsom.