Brasil og Norge blir samarbeidspartnere
Gigantnasjonen Brasil med 200 millioner innbyggere har valgt lille Norge og Nofima som samarbeidspartnere for å modernisere og oppskalere sin egen fiskeoppdrettsnæring.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Perspektivene er redusert avskoging i Amazonas, mindre CO2-utslipp og økt matsikkerhet for befolkningen i et utviklingsland, sier seniorforsker Atle Mortensen ved Nofima.
Siden 2009 har Nofima hatt en avtale med Brasils største forskningsinstitutt for fiskeri og akvakultur Embrapa (9000 ansatte). Samarbeidsavtalen er behørig spikret og har full tilslutning fra begge lands fiskeriministre.
Verdens største
- Men samarbeidet har fortsatt ikke tatt av i den grad man skulle forvente på et område der potensialet er stort. Bare ferskvannsressursene i Amazonas er enorme. Her er mer ferskvann enn i de 11 nest største elvene i verden. Dette kommer i tillegg til en omfangsrik økonomisk sone utenfor en 8.500 kilometers kystlinje, sier Mortensen.
Fisk gir klimagevinst
- Perspektivene er enorme. De store regnskogene spiller en avgjørende rolle både for verdens biodiversitet og for klimautviklingen. Avskogingen i Amazonas har vært faretruende i mange år, samtidig som det globale CO2-utslippet har økt betydelig. De siste årene har Brasil satt inn flere vellykkede tiltak for å redusere avskogingen, og den norske regjeringen har satt av inntil 6 milliarder kroner som innen 2015 skal inn i Amazonas-fondet. For oss i Nofima er det spennende at norsk fiskeri- og havbrukskompetanse kan være til nytte i noe så ideelt som å stagge avskoging å bidra til mattrygghet for befolkningen i Amazonas-området, sier Mortensen.
Sammenhengene mellom fisk og klima er følgende:
Avskogingen i Amazonas har skyldtes veiutbygging og rydding av skog for å skaffe beiteland til kvegdrift og til soyaproduksjon. Brasil er størst i verden på eksport av biff og soya og avskoging har hatt svingninger i takt med konjunkturene for disse produktene.
Modell for andre arter
- Når det nå satses på fiskeoppdrett til erstatning for kvegdrift, reduseres avskogingen. Samtidig får man økt tilgangen på fisk. I samarbeidsavtalen framgår det at vi i første omgang skal bidra til å utvikle oppdrett på en lokal art i Amazonas, tambaqui. Dette er en art som er svært viktig i regionen, men som nå er sterkt nedfisket. Det vi oppnår med tambaqui skal stå som modell for utvikling av andre oppdrettsarter, sier Mortensen.
En annen aktuell art for oppdrett i Amazonas er kjempefisken pirarucu, også kalt ”bacalao da Amazonas”, som kan bli opptil 250 kilo.
Begge disse artene er velsmakende og delikat hvitfisk. I Brasil, som i mange andre tropiske land, er tillapia arten med størst potensial. Men den er det forbudt å oppdrette i Amazonas.
Fisk øker kraftig
Brasilianerne spiser mye kjøtt, men politikernes mål er at de skal bytte ut noen biffmåltider med fisk.
De har allerede lyktes et stykke på vei, for innbyggerne i Amazonas er også dedikerte fiskespisere. Fangst og oppdrett av fisk har økt fra 600.000 tonn til 1,4 millioner tonn siden 1990. Fiskeforbruket i Brasil har de siste 20 årene økt fra 6,8 til 9,75 kilo per innbygger per år. I Amazonas regionen spiser folk i snitt 36 kilo fisk per år. Det er langt mer enn snittforbruket i de mest fiskespisende land. FAO anbefaler 12 kilo fisk per person per år.
- Det er absolutt en vinn-vinn-situasjon for Brasil å satse på oppdrett i merder, og med den teknologien havbruksnæringa i Norge har utviklet. Som i mange kystnasjoner er de ville fiskebestandene nedfisket. Med økt oppdrett vil tilbudet av helseriktig mat også øke. Samtidig slår man et slag for det globale miljøet, sier Mortensen.
En økonomisk stormakt
- Brasil betegnes som et utviklingsland, men er like fullt en stormakt som har hatt stabil økonomi over lang tid. For Norge og norsk næringsliv er Brasil en svært viktig samarbeidspartner. Det er flatterende at landet har søkt samarbeid med oss i kraft av vår kompetanse på fiskeri og havbruk. For norsk havbruksnæring og for leverandørindustrien er Brasil-prosjektet en mulighet til å være med på en opptur, sier Mortensen.
Han viser til at Chile utviklet seg til å bli en betydelig havbruksnasjon, blant annet med norsk medvirkning.
Men både Chile og Norge blir små i forhold det potensialet Brasil har som akvakulturnasjon. Selv om teknologien foreløpig i hovedsak er enkelt damoppdrett, har det skjedd en mangedobling av oppdrett av flere svært ettertraktede fiskeslag.