Gå til innhold
Annonse
Etter drøye tre måneder i
Etter drøye tre måneder i "algefjøset" skal taren være klar til utsett i sjø. Foto: Polaralge.

450 meter fra havet, dyrker Gunnar T Skjellvik fra Polaralge tare - i det gamle kufjøset sitt.

Annonse

Det er på Sandhornøy, utenfor Bodø i Skjellvika, at Gunnar de siste årene har fått etablert et taredyrkingsanlegg i fjøset fra 80-tallet.

 - Jeg driftet tidligere en gård og lurte på hva jeg skulle gjøre med driftsbygget når det sto tomt. Så fikk vi en ide om at vi kunne bygge det om, sette inn kar, og starte produksjon av setteplanter på makroalger, forteller Skjellvik til kyst.no.

Når han sier vi, snakker han om forretningspartner Christian Buckner, som arbeider som forsker i Nibio, og etablerte selskapet Polaralge sammen med Skjellvik.

Gründer Gunnar T Skjellvik forteller at det per i dag finnes mye kunnskap på selve produskjonen av makroalger. Men mye gjenstår blant annet på produktutviklings-fronten. Foto: Polaralge.
Gründer Gunnar T Skjellvik forteller at det per i dag finnes mye kunnskap på selve produskjonen av makroalger. Men mye gjenstår blant annet på produktutviklings-fronten. Foto: Polaralge.

450 meter fra havet

De siste dyrene som levde på gården var ammekyr, men de kvittet Gunnar seg med for fire år siden. Nå er det bare tare som står i fokus hos gründeren.

- Vi har fått konsesjon til å dyrke 25 ulike arter av tare, på de artene som finnes i området. Det er mange arter som har tilpasset seg forholdene her over tusenvis av år. Tar man lokale stammer og avler på, er de tilpasset og vokser fint, forteller han.

Og å få på plass utstyr, samt sjøvann til bygget som ligger 450 meter fra havet, har bidratt til endringer på gården.

- Vi har måttet pusset opp driftsbygget, fått på plass en nedgravd sjøvannsledning, pumpehus ved havet, satt inn nye kar, støpt nytt gulv, med mer, forteller han og legger til at blant annet Innovasjon Norge har gitt bygdeutviklingsmidler til ombygging/ tilrettelegging for produksjonen.

- Om ikke vi hadde fått disse midlene hadde denne som andre driftsbygninger stått tomme. Men nå kan den kanskje bidra til flere arbeidsplasser i bygda i årene som kommer, sier han.

- Stor kapasitet

Vannet som brukes i dyrkingen tas inn vann fra 20 meters dyp.

-  Så dyrker vi i 16 kar på 2x2 meter. Vi har en konsesjon til å produsere ett tonn tare med setteplanter, og stor kapasitet på mange kilometer tau, sier han.

Før de starter dyrkingen, henter de sporer på de ulike artene, fra sjøen i området.

- Etter dette står de i to til tre måneder i kar med belysning, og vokser frem på tauene. Så settes de over på større, tjukkere tau når de går i sjø, forteller han.

Og han har allerede rukket å produsere litt.

- Vi hadde en liten produksjon i vinter/vår 2016, som vi solgte til Nord Universitet. Vi vil også starte med noen setteplanter i høst og skal søke om tare konsesjon i sjø.

I dag drifter de også en tarelokalitet i sjø, for Salten Havbrukspark.

Fra ombyggingen fra kufjøs til
Fra ombyggingen fra kufjøs til "algefjøs". Makroalgene som dyrkes her skal komme fra lokale stammer. Foto: Polaralge.

- Denne lokaliteten ligget utenfor smoltanlegget til Sundsfjord Smolt, som er bra grunnet næringssalter, men også ugunstig grunnet ferskvannet. Vi har i dag noe tare på denne lokaliteten men har slitt litt med å få sukkertare og butare til å vokse, nettopp grunnet ferskvannet fra smoltanlegget og kraftanlegget som ligger i området. Noen andre arter av tare trives gjerne i ferskvann, men disse gjør ikke det, sier han.

Bygger kunnskap

Gunnar har over 17 års erfaring med havbruk og akvakultur. Gjennom arbeidslivet har han vært både ordfører og politiker innen næring i Gildeskål, før han gikk over til torskeoppdrett. De siste fire årene har han jobbet med alger, både i Polaralge og som daglig leder i Salten Eco, der han jobbet med microalger fram til sommeren i år.

- Jeg er også styreleder i Algenettverk Nord, hvor Polaralge med.  For tiden jobbes det mye med Innovasjon Norge på eksempelvis makedanalyser for å tare til humankonsum i Europa. Kunnskapen på produksjon har vi for så vidt, men resten mangler, sier han.

- Det vi er opptatt av å få på plass er videreforedling, prosessering og markedsanalyser. Vi vil ikke gå i samme felle som med skjellnæringen, der man fikk frem skjellene men manglet kunnskapen på hva man skulle gjøre med de etter produksjon. Det er også noe av grunnen til at vi laget nettverket, hvor det stadig kommer nye selskap og ny kunnskap til, sier han og legger til at mange i dette nettverket er små selskaper.

- Men noen har også fått inn lakseoppdrettere på eiersiden, og har mer kapital til næringsutvikling.

Nettverket flere samlinger årlig for å dele kunnskap og løfte frem kunnskapen som er på tema i regionen.

- I år har vi også hatt to samlinger hvor Innovasjon Norge var initiativtakere, og skal ha en ny samling  i nettverket først i oktober. Både Innovasjon Norge og Nordland Fylkeskommune har vært interessert i å bidra til nettverket. Nordland fylkeskommune utarbeider nå en egen strategi for tareindustrien.

Forventer ikke å tjene penger

Gunnar forteller med stor begeistring hvor interessant taredyrking er, men å tjene noe på det i de nærmeste årene, har han ingen tro på.

- Det kommer til å ta lang tid slik som det gjorde med både skjell og laks, slår han fast.

 - Det som er viktig med satsing med tare, er lik som med andre ting. At alle skjønner det ikke er gjort over natten. Noen tar kontakt og forventer de skal tjene penger til neste år, men dette tar tid. Det er ikke sikkert at industrien er kommet skikkelig på plass i min tid en gang, men det er kjekt å holde på med, og forskningsmiljøet i området støtter opp så det går fremover.

Skjellvik ramser opp at man blant annet må ha på plass landanlegg for prosessering, optimaliserte høstemetoder, videreforedlingsmetoder, produktutvikling, med mer.

- Vi ser at taremarkedet i Asia er enormt, og vi vurdere en studietur til Japan for å se på ulike tareprodukter. Hva de lager, hvordan de lages, hvordan presenteres det i butikkhyllene, osv.

Han forteller at de til stadighet mottar henvendelser fra folk som ønsker å se nærmere på tare, og hvilke muligheter som finnes.

- Vi har også en etterspørsel på en del av det vi tenker å produsere allerede, til forskningsformål, og har sagt ja til å bli med på et stort EU-prosjekt. Vi tenker også å se på egne metoder for prosessering og foredling.

- Vi har eksempelvis prøvd å tørke taren og spise den som snacks, noen liker det og andre ikke. Å få på plass metoder for å prosessering og skape produkter er viktig å få på plass, informerer han.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse