Dale vil ha flere skip på biodiesel
Samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) vil ha flere skip på biodiesel, men innrømmer at regjeringen har gjort biodieselen dyrere enn fossilt drivstoff. I dag fylte MS “Polarlys” fra Hurtigruten biodiesel i Bergen havn som garanterer 80 prosent mindre utslipp av CO2, ifølge en strålende fornøyd Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Hurtigruten er det cruiserederiet som har kommet lengst i å ta i bruk nye energieffektive løsninger med lavt utslipp, sier Skjeldam. Det har vi holdt på med i flere år nå hvor vi har pusha grenser: verdens første batterihybride cruiseskip, verdens første på biogass, verdens første til å kutte engangsplast, og det vi nå gjør er at vi tester ut biogass på MS “Polarlys” med 20 prosent innblanding av biogass i dieselen som garanterer 80 prosent mindre utslipp av CO2.
- I samarbeid med ST1 så har vi testet at et skip som er bygget i 1991 kan ta i bruk slik miljøvennlig lavutslippsdiesel. Den biodieselen vi har kjøpt fra ST1 har 80 prosent lavere sertifisert utslipp av CO2 sammenlignet med tilsvarende marin biodiesel. Bergen Tankers kan håndtere denne biodieselen og fylle skipet ved kai i Bergen. Dette vil få ned CO2-utslipene til norsk skipsfart, sluttet Skjeldam.
Ikke kyr fra Gjøvik
Biodrifstoffet som fylles på “Polarlys” er slakteavfall, men foreløpig er det ingen norske kyr som seiler rundt på de syv hav.
- Vi produserer biodrivstoffet i Sverige og Finnland, opplyser konsernsjef i ST1 Kristine Vergli Grant Carlsen til Skipsrevyen.
- Det er glimrende å kunne utnytte slakteavfall og avfall fra fiske og oppdrett på en slik måte, sier Dale til Skipsrevyen. Dette er er en fin plattform for fremtidens skipsfart og viktig for det grønne skiftet.
- Hvorfor produseres det ikke biodiesel i Norge?
- Fordi det er viktig for oss å ha stabile rammebetingelser når vi skal gjennomføre så store investeringer som vi planlegger i Norge i form av en etanolfabrikk, sier konsernsjef Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1. Det blir også vanskeligere for transportører å investere i alternative kjøretøy som går på biodrivstoff så lenge det er dyrere å kjøre på biodrivstoff enn tradisjonelt drivstoff, slik regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2020. Imidlertid er planen å starte og produsere biodiesel ved vårt anlegg i Gøteborg i løpet av 2020, slutter hun.
Hurtigruten tester drivstoff som kan revolusjonere shipping
Hurtigruten utfordrer norske myndighetene på veien mot målet om å operere helt utslippsfritt. Som første cruiserederi langs norskekysten testes nå Biodiesel som potensielt kan redusere CO2-utslippene med 95 prosent om bord på skipet MS “Polarlys”.
- Verden er på vei inn i en ny æra – med et reiseliv drevet av bærekraft, sier Skjeldam. Her setter Hurtigruten nye standarder for hele næringen.
- Biodiesel kan på sikt stå for en reduksjon av CO2-utslipp på så mye som 95 prosent sammenlignet med tradisjonelt marint drivstoff. Men for at dette skal være mulig må myndighetene på banen med insentiver som gjør det enklere for selskapene å faktisk velge det mest miljøvennlige alternativet, sier Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam.
Skjeldam utfordrer nå Samferdselsministeren til å ta i bruk nye insentiver i Norge for å oppfordre bransjen til å velge mer miljøvennlige løsninger. Hurtigruten har valgt å bruke en sertifisert biodiesel som også er fri for palmeolje.
- Norske myndigheter har nå en mulighet til å komme på banen og gjøre det mer attraktivt å velge mer miljøvennlige løsninger. Den må de ta snarest. Skipstrafikken i Arktis øker, det samme gjør utslippene. Stikk i strid med all fornuft, er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann – for eksempel langs norskekysten nord for Stad, sier Skjeldam.
Hurtigruten har lenge jobbet for et internasjonalt forbud mot tungolje.
- Hurtigruten ønsker internasjonalt forbud mot bruk av billig, forurensende tungolje i hele Arktis, og langs hele norskekysten. Etter å ha seilt i disse havområdene i 125 år ser vi ingen andre muligheter. Det gir ingen mening å skape mer forurensning og øke risikoen for utslipp og ødeleggelser i områder som trenger mindre. Men vi trenger gode alternativer, sier Skjeldam.
Shipping står for konsum av mer enn 330 Mt drivstoff hvert år og er årsaken til 2-3 prosent av globalt CO2-utslipp, 4-9 prosent av svovel og 10-15 prosent av NOx-utslipp. Biodiesel kan lages fra en rekke ulike kilder, som for eksempel avfall fra matlagingsolje, mais, soya, hvete, raps, tallolje eller palme.
- Vi er helt i startgropen når det gjelder bruk av biodiesel i shipping-industrien. Vi ønsker å flytte grensene og lære mer om ytelsen, levering og produksjon og ta myndighetene inn i arbeidet med å støtte denne transformasjonen
Kostnadene ved biodiesel er større enn fossilt drivstoff og er forventet å forbli det på kort sikt. Spesifikke insentiver for å oppfordre selskaper til å velge biodrivstoff vil være en mulig løsning for å motivere flere til å velge mer miljøvennlige drivstoff.
- Biodrivstoffpolitikken er klimapolitikk. Biodrivstoff bidrar til å redusere utslippet fra norsk transport. Da må vi legge til rette for at det kan både produseres mer biodrivstoff, og at det blir overkommelig for bransjen både med tanke på kostnader og logistikk å ta miljøvennlige valg, sier konsernsjef Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1 som leverer drivstoffet.
Hurtigruten har de siste årene tatt enorme grep for at selskapet skal gå i en mer bærekraftig retning. I sommer ble verdens første hybriddrevne cruiseskip MS “Roald Amundsen” introdusert, og Hurtigruten skal oppgradere en rekke eksisterende skip med store batteripakker og en kombinasjon av LNG-motorer og biogass. Som det første rederiet i verden, tar Hurtigruten i bruk biogass i stor skala som drivstoff for skip. Innen 2021 skal flere av Hurtigrutens skip bygges om for å drives på en kombinasjon av store batteripakker, flytende naturgass (LNG) og biogass (LBG) – produsert av organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsnæring. Biogassen skal produseres ved Biokrafts anlegg i Skogn.