Det dør lite i oppdrettsnæringen
Niels Christian Geelmuyden lager i en kronikk i Aftenposten poeng av at det dør 50 000 laks i sjøen hver dag. Men dette er relativt sett lite i forhold til både kylling- og svinebransjen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kommentar av Pål Mugaas Jensen
Geelmuyden er på krigsstien igjen og i en kronikk i Aftenposten på mandag, raljerer han med oppdrettsnæringen i kjent, gammel og usaklig stil. Han påstår det står så fryktelig til i norske merder at hele 50 000 fisk dør hver dag. Tallet sier han har han tatt fra biologisk direktør i Pan Fish, Cato Lyngøys fordrag under NFRs havbrukskonferanse i Bergen i mars. Tallet er således korrekt nok, men Geelmuyden glemmer å se tingene i perspektiv. For det lever tross alt ca 250 millioner laks i merdene langs kysten. Omregnet blir da den årlige dødeligheten syv prosent. Et tall det helt sikkert både kan og bør gjøres noe med. Men er 50 000 daglige, døde fisk så fryktelig som det Geelmuyden vil ha det til? Skuer man til kyllingindustrien i Norge, vil man se at de opererer ifølge landsgjennomsnitt fra Priors slaktekyllingkontroll i juli 2005, med en dødelighet på 3,10 prosent. Og da må man huske at kyllingene lever kun i 30 – 35 dager. På den tiden blir da laksedødeligheten 0,6 prosent. I tillegg aksepteres en dødelighet på kyllingene på 0,5 prosent under transport og oppstalling i forbindelse med slakt. I svineavl lever grisen litt lengre enn kyllingene. Ca 150 dager får de på seg før de får hilse på slakteren. Ifølge ”Handlingsplan for dyrevelferd hos gris 2006-2010”, utarbeidet av Helsetjenesten for svin, KLF, Norsk Kjøtt og Norsvin, har dødeligheten frem til avvenning ligget stabilt rundt 15 prosent de siste årene. Den beste 1/3 av besetningene har en dødelighet på 12 prosent. I tillegg kommer ca fem prosent dødelighet i perioden avvenning til slakt, altså ca 20 prosent dødelighet for hele perioden. På de 150 dagene er laksedødeligheten i sjø tre prosent, altså en knapp syvdel av griseholdet. Et annet poeng er at av biologiske, naturlige grunner vil dødeligheten hos dyr som produserer tusenvis av avkom i slengen være langt, langt høyere enn hos dyr som produserer en håndfull. Så om det står grusomt til i sjøen, hvordan skal det ikke stå til rundt om i grisefjøs og kyllingstaller? Antakelig ikke så verst.
(Tør jeg minne også om at dødeligheten hos mennesker i Norge, er 0,9 prosent årlig. Det er bare vel åtte ganger så bra som laksen...)