Veterinær Bjørn-Inge Rikhardsen er leder av Salmo Pharma som nå har søkt både Fiskeridirektoratet om FoU-konsesjoner og Legemiddelverket om tillatelse til feltutprøving av et nytt mulig lusemiddel.

Dette er det nye lusemiddelet Salmo Pharma skal teste ut

Salmo Pharma har søkt om to FoU-tillatelser for utprøving av nytt fôrbasert lusemiddel. – Dette er en helt ny stoffgruppe som ikke har vært brukt på lus før, bekrefter leder for Salmo Pharma, Bjørn-Inge Rikhardsen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en sak på Intrafish mandag, skrev nettstedet at ifølge dokumenter de hadde fått innsyn i har Salmo Pharma, sammen med canadiske Aquaculture Veterinary Services International (AVSI) utviklet et nytt fôrbasert produkt for avlusning av laks de har kalt «D-10 Aquatic Blast».

Neonikotinoider

Det fremkommer ikke i Intrafish-saken hvilket legemiddel det er snakk om, men Kyst.no vet at det er i gruppen neonikotinoider.

- Det er ikke så mange nye grupper av aktuelle legemidler som ikke har vært brukt, men dette er en av dem, forteller Rikhardsen.

  • I et innlegg på lakselusseminaret «Hvordan få full kontroll med lakselus» på Veterinærhøgskolen i oktober i fjor, hadde doktorgradsstipendiat Stian Mørch Aaen et innlegg over mulige aktuelle legemiddelklasser for lakselusbehandling, basert på åpne kilder. Se foredraget her (PDF).

Neonikotinoider har vært i bruk i landbruket i ca 20 år, også i Norge. Og har du hund eller katt kjenner du det gjerne som virkestoff i midler mot lopper, lus og flått.

I landbruks-sammenheng har det kommet i søkelyset for sammenheng med biedød, selv om denne antas å ha multifaktorielle forklaringer.

Neonikotinoider virker ved å lamme  parasitten, slik at det dør. Det har høy affinitet til de såkalte nikotinerge acetylkolinreseptorene i den postsynaptiske delen av insekters (og krepsdyrs) sentralnervesystem.

Fiskefôr/pellets. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

Utfordring å få laksen til å spise medisinpellet

Middelet skal gis via fôret, fortrinnsvis som en 7-dagerskur. Men det er ikke alltid helt rett frem å få fisken til å spise en pellet med medisin.

- Det er ofte en utfordring å få smakelighet på fôr med legemidler. Ofte gir det en smak som ikke akkurat skjerper appetitten. Derfor er det viktig å sikre all fisk får i seg terapeutisk dose, forklarer Rikhardsen.

Dette poenget er en viktig del i den planlagte uttestingen.

Patentert metode

To av dem som står bak AVSI, som er den kanadiske samarbeidspartneren i prosjektet, John O’Halloran og John Terence Drost, har nemlig patentert en fremgangsmåte for å belegge fiskefôr med en «bærer» som skal sørge for at legemidler i neonikotinoid-klassen i langt større grad blir spist og tatt opp av fisken når de gis i fôret.

I patentet viser de til et forsøk Novartis har beskrevet i deres patentsøknad for et neonikotinoid-middel som heter «clothianidin».

Der konkluderer Novartis med at det kun er clothianidin av neonikotinoidene de testet som gir full effekt. Og at for eksempel at et annet velkjent middel, imidacloprid, dermed ikke er egnet som fôrbasert lakselusmiddel. Se tabellen her

I patentet til O’Halloran og Drost hevder de derimot at de har funnet en bærersubstans som også gjør de andre stoffene egnet. Derfor krever de i patentet at denne metoden skal gjelde stoffer som imidacloprid, acetamiprid dinotefuran, nitenpyram, thiacloprid, thiamethoxam.

Selv om patentet ramser opp en rekke neonikotinoider, er det varianten «imidacloprid» som vies mest fokus i patentet. Kyst.no spør Rikhardsen om det er dette konkrete virkestoffet det jobbes med?

- Jeg kan bare bekrefte at det i patentet er beskrevet en rekke varianter, men jeg kan verken bekrefte eller avkrefte at det er akkurat imidacloprid, sier han.

Stor dokumentasjonsjobb

Han forteller det har vært jobbet med prosjektet i flere år før man nå har kommet så langt at de har hatt nok dokumentasjon til å søke Statens Legemiddelverk om tillatelse til feltutprøving.

- Det er en grunn til at det ikke utvikles så mange nye legemidler, det er omfattende krav som skal til, alt fra krav om sikkerhet for konsumenter, til miljø.

Han regner med at det ennå vil gå noen år før det hele eventuelt ender opp som et nytt legemiddel for salg.

- Vi håper den kliniske utprøvingen ender opp i en markedsføringstillatelse om mellom tre til fem år, avhengig av hva som skjer på veien videre.

Rikhardsen sier at det nå blir viktig for dem å teste fôret i mindre skala for å komme frem til en best mulig formulering, før de går videre til storskalaforsøk. Med seg på laget for å ivareta den forskningsmessige kvaliteten har de også Veterinærinstituttet og Akvaplan Niva.

Skal legemiddelet til slutt få markedsføringstillatelse, trenger man også å etablere en MRL – en maksgrense for hvor mye reststoff det kan være i fisken når den går til salg.

- Det er noe vi vil jobbe parallelt med det å få markedsføringstillatelse. Vi starter ikke med full trykk på dette før vi ser at det fungerer, da det er så store kostnader forbundet med det.

Stort behov for nye legemidler

Rikhardsen mener det er et stort behov for nye legemidler mot lakselus.

- Per i dag ikke effektive midler som funger, og derfor har vi heller ikke et rotasjonsregime som fungerer. Jeg håper derfor det kommer flere nye midler, det vil også forlenge levetiden på vårt middel.

Han tror ikke legemidler vil gå av moten med det første.

- I et større perspektiv vil legemidler alltid være et viktig bidrag i kampen mot lakselus. I likhet med all annen intensiv produksjon vil man være avhengig av legemidler på et eller annet tidsrom. Ikke-medikamentelle metoder gir i dag store velferdsutfordringer, og alle steder der man har intensiv bruk av ikke-medikamentelle metoder har man enten fått ILA eller PD. Fisken blir svekket av dem, så om man løser ett problem, skaper man et annet, påpeker han.

Han frykter også den utstrakte bruken av ferskvann.

- Vi frykter at lusen kan utvikle toleranse mot ferskvann. Om det skjer, er villaksstammen død. Jeg synes det er overraskende at man tillater den omfattende bruken, når man vet at den kan føre til en lus som kan bli resistent. Jeg synes det er altfor lite fokus og diskusjon rundt det, sier han og synes det er bra at Mattilsynet har bestilt en risikovurdering rundt dette.

I youtube-videoen fra 2014 under snakker John Terence Drost fra Aquaculture Veterinary Services International om middelet de ønsker å teste ut som de har kalt D10 Aquatic Blast.

https://www.youtube.com/watch?v=eh-3pMRT0Z4