Digital sjømatsatsing
Et nytt digitaliseringsløft vil potensielt spare sjømatnæringen for milliarder av kroner. Regjeringen har i mange år jobbet for å redusere skjemaveldet og med å gjøre regelverk og byråkrati enklere for næringslivet. Dette arbeidet har spart bedriftene for 15 milliarder årlig fra slutten av 2017.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av å fortsette forenklingsarbeidet.
- Det nye målet er å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 milliarder kroner i året. Dette skal oppnås før utløpet av regjeringsperioden i 2021. Sjømatnæringen ønsker nå å hente ut sin del av effektiviseringsgevinsten, står det i en pressemelding.
Samarbeid mellom det private og det offentlige skal gjøre hverdagen i sjømatnæringen enklere.
- Sjømat Norge, Norsk Industri og Sjømatbedriftene går sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for en mer digital næring og forvaltning. Første steg er å samle næringen til et åpent seminar om et offentlig- privat samarbeid for digitalisering av sjømatnæringen og relevante myndighetsorganer. Vi har et åpent seminar 6. juni i NHO sine lokaler på Majorstua i Oslo. Der ønsker vi å nå så mange som mulig, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum.
Havbruksdata først ute
Grøttum er langt fra uerfaren med digitalisering. Et offentlig-privat samarbeid ble allerede etablert i 2001 da havbruksnæringen sammen med Fiskeridepartementet etablerte Havbruksdata. Det resulterte i en betydelig forenkling i rapporteringsbyrden, samt at pålagt innsendelse av data ble flyttet fra faks til elektronisk rapportering.
- Det ble enklere rapportering for oppdretterne og mindre arbeid med å registrere data for blant annet Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. I tillegg ga samarbeidet oss et bedre offentlig innsyn i lusesituasjonen langs kysten. Først i form av lusedata.no og senere også på Barentswatch, forteller Grøttum.
Både departementet og næringsorganisasjonene ser nå behovet for å revitalisere dette samarbeidet. Målet er å optimalisere informasjonsflyten mellom sjømatnæringen og myndighetene basert på høyere grad av digitalisering hos begge parter. I motsetning til Havbruksdata, som kun hadde fokus på havbruk, er det nå naturlig å inkludere både fangstbasert og akvakulturbasert sjømatproduksjon.
De tre sjømatorganisasjonene har en klar ambisjon om at man gjennom modernisering og digitalisering skal gjøre hverdagen enklere og billigere for en samlet sjømatnæring.
