Gå til innhold
Annonse

Disse produktene er koronapandemiens vinnere og tapere

Fiskedisk i Sør-Korea med emballerte produkter. Foto: Norges sjømatråd.
Fiskedisk i Sør-Korea med emballerte produkter. Foto: Norges sjømatråd.

Sjømatrådets sjømatanalytikere Paul Aandahl og Ingrid Kristine Pettersen oppsummerer sentrale trekk i utviklingen av sjømateksporten så langt.

Annonse
  • Ferdigpakkede sjømatprodukter er koronapandemiens vinner. Mens hardt rammede sjømatprodukter som selges til restaurantmarkedet på sikt vil se en økning, vil svekket kjøpekraft utfordre tradisjonelle produkter som klippfisk, saltfisk og tørrfisk.
  • Hjemmekonsumet av sjømat har økt i de fleste markeder. I hvilken grad økt hjemmekonsum har kompensert for bortfallet av restaurantkonsumet varierer.
  • Økt salg i onlinekanaler. Eksempelvis rapporteres det i Sør-Korea om at det spesielt er salget av sunne matvarer som øker på nett. Det vises til at folk er mer opptatt av å spise mat de mener er bra for helsen og immunsystemet - som fisk, frukt og grønt, og at konsumentene i enda større grad er opptatt av at maten de spiser er trygg.
  • Vi forventer svekket kjøpekraft ute i markedene. Økt arbeidsledighet gjør at folk får dårligere råd. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut på konsumet for de ulike produktene.
  • For klippfisk av både torsk og sei, saltfisk og tørrfisk er det stor usikkerhet til hvordan redusert kjøpekraft i hovedmarkedene vil påvirke etterspørselen og eksporten fremover.
  • Etter hvert som restaurantmarkedet gradvis åpnes opp igjen i ulike markeder vil vi se en økning i sjømateksporten fremover. Begrenset bevegelsesfrihet og portforbud har vært viktige virkemidler for å begrense smitte i flere land. Eksempelvis fikk befolkningen i Frankrike økt bevegelsesfrihet fra 11. mai og restauranter og kafeer er ventet å åpne igjen fra 2. juni i de regionene som defineres som grønn.
  • Til tross for økte fraktrater til oversjøiske markeder så ser vi en dreining i varestrømmen av fersk laks mot Asia. Det skyldes vekst i markeder som i stor grad har startet med gradvis gjenåpning etter koronaepidemien, slik som Kina, Hongkong og Sør-Korea. 

Prisvekst og volumnedgang for lakseeksporten

Så langt i år ser vi at lakseeksporten målt i rund vekt er på samme nivå som fjoråret, hittil i år er det eksportert 454 000 tonn laks.

Det var en nedgang på 11 prosent i eksporten av fersk hel laks til 15 478 tonn i uke 21 sammenlignet med uke 22 i fjor*. Eksporten av fersk filet økte med 17 prosent til 1 662 tonn, fryst filet økte med 54 prosent til 1 079 tonn. Omregnet til rund vekt ble det eksportert 21 776 tonn laks forrige uke. Det er 6 prosent nedgang fra uke 22 i fjor.

*Forrige uke var det Kristi Himmelfartsdag, og normalt 4 arbeidsdager så sammenligningen er med tilsvarende uke i fjor, altså uke 22 2019.

- Prisveksten for fersk hel laks fortsetter. Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks i uke 21 var 65,45 kroner per kilo. Det er en økning på 6 prosent fra samme uke i fjor. Prisen er imidlertid lavere enn på samme tid i fjor målt i euro, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- For første gang siden koronaperioden startet i uke 9, ser vi nå at lakseprisen har passert fjorårets pris for samme uke, sier Aandahl.

- Vi ser en fortsatt positiv utvikling i eksporten av fersk hel laks til videreforedlingsmarkeder som Polen og Nederland. Eksporten av fersk filet av laks bidrar til å stabilisere eksporten til viktige oversjøiske konsummarkeder som USA og Japan og til større konsummarkeder i Europa som for eksempel Frankrike, sier Aandahl.

Til USA ser vi at veksten i eksporten av fersk filet har økt med 57 prosent siden uke 14. Etter at fraktkapasiteten til USA ble kraftig redusert fra uke 12 har særlig eksporten av hel fersk laks vært utfordrende.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse