Gå til innhold
Annonse

Dyrevernalliansen gir forskingspenger for å miljøberike laksen

H-touch i praksis. Dyrevernalliansen har delt ut penger til et NMBU-prosjekt der man bl.a. ønsker å studere fiskens kapasiteter på individnivå for å se hvordan man kan forbedre velferden. Illustrasjonsfoto: Terje Aamodt, Nofima.
H-touch i praksis. Dyrevernalliansen har delt ut penger til et NMBU-prosjekt der man bl.a. ønsker å studere fiskens kapasiteter på individnivå for å se hvordan man kan forbedre velferden. Illustrasjonsfoto: Terje Aamodt, Nofima.

Dyrevernalliansens forskningsfond har delt ut penger til forskning og utvikling til beste for dyr. Et av prosjektene som får penger er et NMBU-styrt forsøk for å se på velferdsfordeler av miljøberikelser, og utvikle ikke-invasive indikatorer for velferds-status for laks.

Annonse

Dyrevernalliansen forteller at når midlene skulle utdeles har forskning for å bedre forholdene i intensiv produksjon, som laks, melkeproduserende storfe og forsøksdyr, blitt prioritert.

- Vi tar dyrevelferdsloven på alvor og bidrar til prosjekter som både kan redusere smerte, og bidra til trivsel, sier kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen, Kaja Efskind i meldingen.

Det ene prosjektet går altså ut på å utvikle miljøberikelse for laks.

- Prosjektet har potensiale til å hjelpe millioner av laks. Måling og forbedring av velferd er et viktig tema. Prosjektet er spesielt lovende fordi det sikter mot å lage en metode for å evaluere velferden til laksen i vannet, uten håndtering, sier Efskind.

Det er Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), ved ansvarlig forsker: Ruth Newberry, som får pengene.

Ruth Newberry er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), og har fått midler til bl.a. å se på hvordan man kan skifte fra å se på laksen på gruppenivå til individnivå . Foto Dyrevernalliansen.
Ruth Newberry er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), og har fått midler til bl.a. å se på hvordan man kan skifte fra å se på laksen på gruppenivå til individnivå . Foto Dyrevernalliansen.

Prosjektets tittel er «Non-invasive surveillance for safeguarding the welfare of salmonid fish in aquaculture»

Prosjektet skal se på effekt av miljøberikelse på dyrevelferd under oppal av laks, og utvikle indikatorer for stress og velferd for fisk som holdes i intensiv produksjon.

- De vil studere fisken på individnivå for å finne info om kognitiv og emosjonell kapasitet. Prosjektet ønsker å endre fokuset fra fisk som homogene og anonyme grupper til fisk på individnivå, som har sin egen personlighet og overlevelsesstrategi. Atferdsstudier av fisk i store grupper mister vital informasjon om individet, skriver Dyrevernalliansen.

I forsøket vil de se på velferdsfordeler av miljøberikelser, og utvikle ikke-invasive indikatorer for velferds-status for laks. Resultatene skal publiseres i en vitenskapelig artikkel, desember 2020.

Ut over dette er det bevilget penger til en workshop for ku-kalv-samvær i regi av Veterinærinstituttet, til utvikling av driftssystemer for ku-kalv-samvær ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), samt å lage en Wikipedia for forsøksdyr ved Norecopa og  Veterinærinstituttet.

Skal dele ut en million i året

Dyrevernalliansens forskningsfond har som formål å støtte forskning av god vitenskapelig kvalitet som bidrar til å fremme dyrs interesser i liv og velferd. I 2019 skal kr 719.100 deles ut. Vi prioriterer prosjekter som hjelper dyrene i intensivt dyrehold. Fondet skal dele ut minimum inntil én million kroner hvert år i tre år fremover.

Forskningsfondet har ikke vært aktivt på flere år, men har nå igjen tilgjengelige midler til utdeling. Les mer her www.dyrevernfondet.no

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse