Gå til innhold
Annonse
Per Sandberg ute på sin første tokt som fiskeriminister. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Per Sandberg ute på sin første tokt som fiskeriminister. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Nærings-og Fiskeridepartementet melder at Fiskeriminister Per Sandberg har mottatt en viktig rapport som skal benyttes i det nye "trafikklyssystemet" for vekst i havbruk. Da et havbruksnæringen er et steg nærmere vekst.

Annonse

Den overleverte rapporten oppsummerer kunnskapsgrunnlaget for  lakselusindikatoren som skal benyttes i handlingsregelen for vekst i havbruk og det nye "trafikklyssystemet". Rapporten er en viktig del av arbeidet med å utvikle modell for å anslå risiko for uakseptabel påvirkning av lakselus på villaks.

- Havbrukspolitikken må være fundert på et solid forskningsmessig grunnlag. Hvis vi skal utvikle havbruk og nå ambisjonene for vekst som både regjeringen og Stortinget ønsker, må vi løse utfordringene med lakselus for at vekst skal være forsvarlig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.

- Rapporten er et resultat av en bred involvering fra våre beste fagmiljøer i arbeidet med modell for det nye "trafikklyssystemet", slik Stortinget forutsatte. Institusjonene ble bedt om å identifisere kunnskapshull, og det har de gjort, sier Sandberg.

Vurderingen viser at det er forbedringspotensial på flere områder knyttet til utviklingen av smittemodell som er lagt til grunn i stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Dette skal det arbeides videre med nå de nærmeste månedene. Rapporten konkluderer med at vi pr i dag har best treffsikkerhet når det er et høyt infeksjonspress, altså mye lus. Ifølge Departementet vil det utover våren/sommeren gjennomføres testkjøring av modellsystemet langs hele kysten.

Betydelige kunnskapshull 

Rapporten - Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator, utarbeidet av Ø. Karlsen, B., Finstad, O. Ugedal og T. Svåsand, kommer det frem at arbeidet i de ulike arbeidsgruppene har avdekket betydelige kunnskapshull på flere sentrale områder.

- I det videre arbeidet med trafikklyssystemet må en prioritere arbeid for å tette de viktigste av disse, konkluderes det.

Når det gjelder modellering av luse- press skriver arbeidsgruppen at det gjenstår å evaluere smittepressestimatene mot observasjoner på villfisk.

- Videreutvikling og verifisering av den hydrodynamiske smittemodellen må prioriteres for å komme i mål med trafikklyssystemet.

Videre viser de til at populasjonseffekter av lakselussmitte er oppsummert og diskutert med fokus på kunnskap om effektene av lakselus på laksefisk; spesielt fra eksperimentelle forsøk.

- Resultatene fra disse forsøkene danner kunnskapsgrunnlaget for fastsetting av nåværende grenseverdier i forvaltningen av villfiskbestandene med hensyn til luseinfestasjoner.

- Kunnskapsstatusen for dette feltet ansees som middels. Grenseverdiene er basert på relativt kortvarige laboratorieforsøk, og verdiene må betraktes som veiledende og som førstegenerasjons indikatorverdier. Disse verdiene trenger verifisering, og kanskje også revidering, særlig når formålet er å bestemme kritiske nivå av lakselus som grunnlag for bevaring og forvaltning. Kunnskap om effektene av lakselus på bestander av laks, sjøørret og sjørøye diskuteres også. Kunnskapsstatusen på laks i Norge regnes som middels, mens for sjøørret og sjørøye ansees kunnskapsstatusen om bestandseffekter som dårlig, heter det i rapporten.

Status modellering

Når det gjelder modellberegnet intensitet og fordeling av lakselus i sjøen, vurderes denne som lav og med stor relevans for "trafikklyssystemet". Men her er det gjennom prosjektet «Spatiotemporal distribution of salmon lice in Northern Norwegian fjords» igangsatt undersøkelser hvor modellberegnet intensitet og konsentrasjon av lakselus sammenlignes. Resultatene  fra dette prosjektet forventes ferdigstilt i 2016.

Modellberegnet smittepress validert mot fordeling av lakselus på laks i bur og oppdrettsanlegg vureders som middels til god, da Havforskningens spredningsmodell er predikert kopepoditttetthet. Det vises også til at det ikke foreligger reelle data som viser tetthet av kopepoditter i sjøvann å validere mot. 

Modellberegnet intensitet og påslag på vill laksefisk rangeres som dårlig til middels, på tross av at det ifølge rapporten foreligger en del samsvar mellom observert lakselus i oppdrettsanleggene og på villfisk.

- I 2015 ble «Overvåking av lakselus» lagt om til en adaptiv risikobasert overvåking. Dette innebar at modeller (NorKyst800) ble brukt for å predikere tetthet av lus langs kysten. I noen utvalgte områder hvor modellen indikerte mye lus ble det iverksatt en verifisering av dette smittetrykket ved ruse eller garnfangst av vill sjøørret. Dette ble gjort langs hele kysten (Nilsen mfl. 2016), fra Sandnesfjord til Porsanger. På de fleste stedene hvor modellen forventet høyt smittepress ble det funnet mye lakselus på sjøørret, og tilsvarende lite hvor modellen forventet lavt smittepress. En kvantitativ analyse av denne sammenhengen vil bli gjennomført i 2016, skriver de.

Det oppsummerer at modellberegnet intensitet og kategorisering av påslag på vill laksefisk i henhold til trafikklyssystemetsom middelss.

-  Her gjenstår en del arbeid før vi kan konkludere. Arbeidet har vært mer utfordrende enn forventet men det vil bli gjennomført storskala analyser av sammenhengen mellom smittepress og lusepåslag frem mot høsten 2016, og en forventer å være i rute ved slutten av 2016.

Status villaks

Når det gjelder kunnskap om laksens utbredelse og livshistorie, populasjon og smotutvandring defineres denne som god, men kunnskap om utgytt laks (støinger) kan bli eksponert for lakselus under utvandring mangler.

- Det fins lite data om støinger generelt, og vi vet ikke heller hvor sårbare de er for lakselus. Mange laks overlever gytingen, og vandrer til havs på ny, konkluderes det

Kunnskap om vandringshastigheten til smolt  defineres som middels og det påpeke at oppholdstiden til postsmolten i relevante fjord- og kyststrøk er et viktig moment:

- Topografisk kompleksitet i fjordsystemet påvirker vandringshastighet og progresjon. I tillegg har vi manglende data på villsmolt samt at det er regionale forskjeller her. Det er stor variasjon mellom individene og utvandringstidspunkt, og her må man kartlegge variasjonen.

Det vises også til at det er behov for å avklare forholdet mellom vandringsruter og eksponering av lakselus, for å koble dette mot miljøfaktorer.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse