Professor Margareth Øverland, NMBU 2015

- Fôr må lages av råvarer som ikke er egnet som menneskemat

Oppdrettsnæringens potensial og mål om femdobling innen 2050, vil kreve at nye råvarer blir tatt i bruk i fôret. – Fôret må baseres på råvarer som ikke er beregnet som menneskemat, mener professor ved NMBU Margareth Øverland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Pål Mugaas Jensen

Hun snakket om temaet under et foredrag i forbindelse med at Ås-miljøet i disse dager feirer 50 år med havbruksforskning.

Professor Margareth Øverland.

- Råvaresammensetningen i fôret har de siste årene endret seg radikalt. I dag har 70 prosent sin opprinnelse i planter. Landbrukssektoren blir derfor viktig for den videre veksten i næringen, sier hun.

Hun påpeker at for å vokser trenger ikke fisk spise fisk.

- Den trenger proteiner, karbohydrater og energi, og dette kan dekkes av en rekke råvarer.  Skal vi femdoble produksjon mot 2050, trenger vi derfor et fokus på fôr.

Men bruk av råstoff fra planter er ikke helt rett frem.

- Det er noen utfordringer med bruk av planter. Mange av dem kan ha antinæringsstoffer som kan påvirke både fôropptaket og fiskehelsen. Mye av de problemene har vi imidlertid løst med prosessering, sier hun.

Både laks og folk  blir flere 

Et helt annet spørsmål er om vi bør bruke råvarer fra for eksempel mais, hvete og raps som fôr til laksen.

- I 2050 vil vi være ca 9 milliarder mennesker på jorden. Det vil kreve mer mat. Derfor må en vekst i fôrproduksjonen til laks basere seg på råvarer som ikke er beregnet til mennesker, sier Øverland.

- Samtidig er det også viktig å husk at laksen er veldig effektiv, langt mer effektiv å omdanne fôr til kjøtt enn andre dyr, sier hun.

 Mikrobenes inntogsmarsj

Trær spist av gjær, spist av laks, kan bli et reelt scenario om noen år. Foto: Wikipedia.

Øverland spår derfor inntog i fôrråstoffsbasen av helt andre grupper i fra biota en dagens planter og dyr.

- I tiden fremover vil vi få se mye mer av mikrobielle ingredienser. Like før jul fikk vi derfor en god nyhet her på NMBU. SFI-en (Senter for forskningsdrevet innovasjon) «Foods of Norway» ble innvilget med varighet på 8 år.

Senteret tar sikte på å utvikle nye fôrteknologiske løsninger ved hjelp av bioraffinering og annen avansert prosessering for å bedre fôrutnyttelsen i matproduksjonen

Øverland tror en av nøklene til mer fôrråstoff, er å bruke noe Norge har i store mengder, nemlig trær. Ved hjelp av mikroorganismer, ikke minst gjær, kan man bryte ned tremassen og høste både gjær og bioetanol.

- Vi har studert ulike gjærtyper og funnet en spesielt som gir veldig god vekst sammenlignet med fiskemel. Det gjør at trær etter hvert kan bli en viktig proteinkilde i laksefôr.