Gå til innhold
Annonse
Laksemerd i Sogn og Fjordane. Foto: Linn Therese S Hosteland.
Laksemerd i Sogn og Fjordane. Foto: Linn Therese S Hosteland.

Forskerne Kari Olli Helgesen og Kari Grave fra Veterinærinstituttet mener at hverken salgsdata i kilo eller behandlingsdoser kan brukes som et mål på miljøeffekter. - Til det trengs omfattende studier, skriver de.

Annonse

I innlegget under kommenterer forskerne Kyst.no sin nyhetssak over utviklingen i miljøbelastning forårsaket av bruk av legemiddel mot lakselus.

Konklusjonen var at belastningen hadde gått ned med 28 % i 2016 sammenliknet med 2015. Dette tallet kom de fram til ved å summere salgstallene i såkalte deltametrinekvivalenter pluss emamektinekvivalenter.

Vi mener at det er feil å bruke behandlingsdoser som et mål for miljøbelastning. Anbefalte behandlingsdoser er satt ut fra legemidlenes effekt på lakselus.  Effekten av en behandlingsdose satt for lakselus kan være svakere, lik eller sterkere på andre organismer i havet. Det vet man ikke før man har testet ut hvilken effekt de aktuelle legemidlene har på disse artene.

Vi er imidlertid enig i at å summere antall kg for de ulike lakselusmidlene heller gir ikke et godt mål på miljøbelastningen. Det er forskjell på hvor fort legemidlene brytes ned til uvirksomme stoffer i sjøen. Videre - laksen bryter ned lakselusmidler gitt gjennom foret og da vil mengde aktivt lakselusmiddel som kommer ut med avføringen og havner i sjøen være mindre enn det som er gitt til fisken.

Vår konklusjon er at hverken salgsdata i kg eller behandlingsdoser kan brukes som et mål på miljøeffekter.  Til det trengs omfattende studier.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse