Ferske scampi fra Sunndalsøra
I sentrum av Sunndalsøra finner man noe så eksotisk som oppdrett av scampi. En ildsjel fra Bergen som sitter på en enorm kunnskap om oppdrett av scampi fra Hawaii i USA, er i full gang med å etablere et rekeoppdrett her til lands.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Amund Utne, som er daglig leder av Shrimp Holding AS har over 20 års erfaring med rekeoppdrett fra Hawaii, og han ønsker å etablere rekeoppdrett av scampi i Norge. Allerede i oktober 1993 begynte Utne å søke om lov til å bringe med seg stamdyr inn i Norge for å starte oppdrett av stillehavsreker. Det skulle vise seg å bli en langvarig og vanskelig prosess å få til. Først i 2010 landet den første stamreken på norsk jord, etter at to tidligere forsendelser andre halvår 2010 ikke lyktes å få på plass i Sunndal, dette skyldtes bl.a. feilaktig tolkning av lovverket, med døde stamreker som følge. – Dette har kostet oss dyrt, men helt på slutten av fjoråret fikk vi reker i vårt pilotanlegg her, 17 år etter at importkampen ble startet, forteller Utne. Det ble nærmest som en forsinket julegave, for femte juledag i 2010 kom de første 42 rekene frem til Sunndalsøra. Det kalde klimaet førte til at tallet ble redusert til 35, men det var likevel en stor glede bare det å få startet på det jeg hadde ønsket å starte så lenge.
100 tonn scampi i året Fiskeridirektoratet har gitt Shrimp Holding konsesjon for oppdrett av inntil 100 tonn scampi per år. - Et anlegg for yngeloppdrett vil koste mellom syv og åtte millioner kroner, mens et matrekeanlegg ikke er kostnadsregnet så langt, sier Utne . Vi ønsker å bygge opp et anlegg basert på den teknologien som vi bruker på Hawaii, så det blir spennende å se hva vi får til i tiden som kommer.
Dersom Utne lykkes med å få til sitt rekeopprett, vil han kunne selge reker til hele Europa. - Norge er i den unike posisjonen at vi har en del spillvarme fra metallurgisk-/annen industri, som vi kan bruke til å varme opp vannet med. Sånn sett kan vi egentlig oppdrette hva som helst slags fisk, sier Utne. Vi er fremst på teknologi, men man må være litt vågal og tørre å satse.
Mer om dette prosjektet kommer i neste nummer av Norsk Fiskeoppdrett