Gå til innhold

Fiskehelsetjenester med tips for å unngå vintersår

Kristoffer Berglund Andreassen som er fiskehelsebiolog og avdelingsleder for Fishguard i Nord-Norge. Foto: Privat
Kristoffer Berglund Andreassen som er fiskehelsebiolog og avdelingsleder for Fishguard i Nord-Norge. Foto: Privat

Vintersårsesongen er godt i gang. Kyst.no har spurt en knippe fishehelsepersonell langs kysten hvilke tips de har for å forebygge sår. 

Kristoffer Berglund Andreassen som er fiskehelsebiolog og avdelingsleder for Fishguard i Nord-Norge, forteller at generelt sett er vintersår alltid en liten utfordring for dem i Nord-Norge, da bakterien er tilpasset lave temperaturer, samtidig som sårhelingen går sakte.

- Heldigvis ser det ut til at vaksinen mot vintersår fungerer ganske bra, og vi holder dette stort sett under kontroll. Akkurat denne vinteren har det jo vært kaldere vær enn normalt, noe som gjør at også sjøtemperaturen blir noe lavere. Det gjør at utfordringene med vintersår kan øke, særlig siden vi nå har et lusetellingsregime som krever at det håndteres store mengder fisk også i kalde perioder, poengterer han.

Andreassen påpeker at inntoget av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder der fisk må trenges, pumpes og stresses ikke hjelper på, ettersom håndtering av fisk alltid vil føre med seg høyere risiko for skader og sår i huden, noe som igjen vil være en åpen port for bakterieinfeksjoner.

- Det viktigste vi kan gjøre for å unngå vintersår i dag er etter min mening å gi fisken en god vaksine, deretter legge en god lusestrategi for å håndtere og stresse fisken minst mulig. Det er også viktig å ha god ernæringsstatus på fisken, særlig inn mot vinteren, sier han. 

- Unngå behandling mot lus

Barbo Rimeslaatten Klakegg som er fagleder for fiskehelse i Åkerblå med hovednedslagsfelt i region midt forteller hennes hovedinntrykk er at sår ikke har vært noen vesentlig større problemstilling i Midt-Norge i år enn tidligere.

For å redusere vintersårene påpeker hun at å forebygge mekanisk skade alltid er viktig.

- En bør unngå håndtering i vinterhalvåret, og ved mekanisk lusebehandling er det viktig at en kommer inn i vinteren med en god lusesituasjon slik at en unngår behandling mot lus på lave temperaturer, sier Klakegg og legger til at de bidrar i FHF-prosjektet Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår.

- Jobber mye med sårproblematikk

Mattias Bendiksen Lind som er fiskehelsebiolog i HaVet fiskehelse, forteller at de ikke har tall på antall tilfeller, men at det i området Nord-Trøndelag til Bodø, er få tilfeller av det som tradisjonelt kalles vintersår.

Mattias Bendiksen Lind. Foto: HaVet fiskehelsetjeneste.
Mattias Bendiksen Lind. Foto: HaVet fiskehelsetjeneste.

- Forekomsten av tradisjonelle vintersår er ganske stabil, og det var kun en håndfull tilfeller i hele området i løpet av fjoråret. Vintersår er sånn sett ikke et stort problem på Helgeland.

Når det er sagt, påpeker han at sårproblematikk er et viktig fokusområde som de jobber mye med.

- Vi ser stadig utfordringer knyttet til skinnhelse og sårutvikling, noe som har aktualisert seg veldig etter en omfattende innføring av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. Det viktigste vi gjør for å redusere sårproblematikken er å rette fokus på godt forebyggende arbeid.

Han mener det er særlig to områder man må fokusere på.

- Det ene er overgangsfasen fra smolt på land til sjøanlegg. I denne fasen er fisken på sitt aller mest sårbare, og en robust god smolt danner et godt grunnlag for forebygging av sår. Det andre er å jobbe med å stadig forbedre og redusere belastningen fisken utsettes for gjennom de ulike IMM-avlusingstiltakene, legger Lind til. 

(Teksten fortsetter under bildene).

Mekanisk skade kan gi sår på fisken. Foto: Kristoffer Berglund Andreassen.
Mekanisk skade kan gi sår på fisken. Foto: Kristoffer Berglund Andreassen.
Vintersår kan unngås med vaksine og redusert håndtering ifølge fiskehelsepersonell. Foto: Kristoffer Berglund Andreassen.
Vintersår kan unngås med vaksine og redusert håndtering ifølge fiskehelsepersonell. Foto: Kristoffer Berglund Andreassen.

Forekommer langs hele kysten

I Fiskehelserapporten kommer det frem at offisielle data Informasjon fra fiskehelsetjenester og Veterinærinstituttets regionale laboratorier, viser at det også i 2017 ble påvist sår hos oppdrettsfisk langs hele kysten. Forekomsten varierte noe mellom ulike områder, men de fleste vintersår hos laks i 2017 ble igjen identifisert i Nord-Norge. Dette mener Veterinærinstituttet antakelig er relatert til vanntemperatur.

I spørreundersøkelsen Veterinærinstituttet har sendt til ansatte i fiskehelsetjenester og Mattilsynet for å vurdere hvor alvorlig de oppfatter ulike sykdommer (skala 1-5), får vintersår en totalskår på 2,8. I svarene fra Nord-Norge anslås betydningen høyest (3,2), mens Midt-Norge (3), Nord-Vestlandet (2,3) og Sør-Vestlandet (2) graderer sykdommen til dels lavere.

- Det er utfordrende å estimere forekomst av både klassiske og ikke-klassiske vintersår siden sykdommene ikke er meldepliktige. Det er forholdsvis lett å gjenkjenne M. viscosa på bakterieskål pga typisk koloniviskositet. Typisk Tenacibaculum spp.-morfologi, det vil si tynne, hårlignende celler, kan ofte observeres ved direkte mikroskopi av skrap fra såret. erfaringsvis kan det være noe vanskelige å få M. viscosa og Tenacibaculum spp. til å vokse på bakterieskåler, derfor er den totale forekomsten av sykdommer forårsaket av disse sannsynligvis underestimert, skriver Veterinærinstituttet.

De legger til at det nylig er blitt påvist at M. viscosa kan være lettere dyrket fram på saltholdig blodagar tilsatt en antibiotika (vibriostat) som inhiberer vekst av hurtigvoksende Vibrio-arter.

Har du en sak du
vil tipse oss om?