Foreslår dobbeltmerking overfor Stortinget

Stortingets energi- og miljøkomite behandler for tiden Stortingsmelding 14 (2015–2016) - Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold. For å få råd i denne behandlingen nedsatte komiteen tidligere en egen arbeidsgruppe. Tirsdag var gruppen innkalt til Stortinget for å fremlegge disse rådene.

Gruppen har bestått av Heidi Sørensen, WWF-Norge; Dag O. Hessen, professor i biologi; Anne Sverdrup Thygeson, professor i biologi; Arne Nævra, biolog og filmprodusent; Anne Breistein, Sabima; Jorunn Vallestad, Naturvernforbundet; Halvard Raavand, Greenpeace; Trude Myhre, WWF-Norge; Christian Steel, Sabima; Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening.

Vil dobbeltmerke

Et av punktene i forslagene handler om laks.

Gruppens forslag til vedtak i komitebehandlingen lyder som følger:

Innføre krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020, på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til opprinnelse.

Stortinget ber regjeringen sørge for at trafikklyssystemet som skal implementeres i havbruksnæringen er i tråd med kvalitetsnormen for villaks slik at samlet miljøbelastning er avgjørende.

- Da vil man kunne benytte «forurenser skal betale-prinsippet» i det man kjenner kilden for rømmingen gjennom den merkede fisken. Det vil også bidra til å fange opp lekkasjer fra merdene på et tidligere tidspunkt, skriver de i forslaget.

De mener at ved å individmerke fisken får man en bedre oversikt over rømmingsproblemet, og vil dermed kunne styrke det forebyggende arbeid for å hindre rømming.

- Merkeordning må kunne føre til rask og presis identifikasjon av hvorvidt en fisk i naturen er en oppdrettsfisk, og kunne spore den tilbake til eier, eventuelt lokalitet.

Gruppen påpeker den mest brukte metoden for å oppnå dette er å kombinere fettfinneklipping med snutemerking (CTW).

- Metoden har blitt brukt i en rekke forskningsprosjekter, og millioner av laksefisk har blitt merket på denne måten i Nord-Amerika. Fettfinneklipping har liten eller sett liten eller ingen negativ effekt av fettfinneklipping på vekst og overlevelse, og Mattilsynet har vurdert dette til å være en «human merkeordning» som kan bidra til å verne om villaksbestandene, mener de.

Mattilsynet har ikke konkludert på CTW

Mattilsynet ved rådgiver ved seksjon for dyrevelferd og fiskehelse, Jonathan Vaz Serrano, presiserer overfor Kyst.no at de ennå ikke har konkludert i forhold til CTW-merkingen.

- Vi har sagt at fettfinneklipping påfører fisken en viss grad av påkjenninger og belastninger, men at fettfinneklipping av all oppdrettslaks likevel ikke nødvendigvis er i strid med dyrevelferdsloven, forutsatt at klippingen skjer på en forsvarlig måte, og at tiltaket er nødvendig. Når det gjelder snutemerking som CTW, har vi bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en vurdering, men den er fremdeles til behandling. Hva konklusjonen blir, er det derfor usikkerhet om, sier Vaz Serrano.

Redd for trafikklys

Arbeidsgruppen ønsker også at det skal sies noe om hvordan trafikklys skal implementeres i «Kvalitetsnormen for villaks». De frykter for at trafikklysordningen eller kan bety status quo.

- Hvis det ikke tas hensyn til kvalitetsnormen for villaks når man ser på plassering av produksjonsområde i trafikklyssystemet, kan man potensielt ende opp med en situasjon der mesteparten av produksjonsområdene klassifiseres i gul kategori. Grunnen til dette er at de som havner i rød kategori vil tilstrebe å høyne til gul kategori, slik at de kan øke produksjonen eller holde produksjonsmengden på det samme nivået. Men de som havner i grønn kategori, vil ikke ha noen insentiver for å holde seg i grønn kategori, og i mange tilfeller havne i gul kategori. Om de fleste produksjonsområder klassifiseres i gul kategori, vil man ikke se en bedring av dagens tilstand for villaks i Norge, mener de.

- For å unngå denne situasjonen er det viktig at trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen implementeres på en slik måte at kravene i miljøkvalitetsnormen for villaks nås, konkluderer de.

Les arbeidsgruppens innstilling her - laks er på side 14-15.