Gå til innhold
Annonse

Foreslår fire nye tiltak for å få bukt med rømmingen

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, foreslår fire nye tiltak for å få bukt med rømming. Foto: Håvard Holmøy.
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, foreslår fire nye tiltak for å få bukt med rømming. Foto: Håvard Holmøy.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, sier at næringen både har og skal ha en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettsfisk. 

Annonse

På møte med fiskeriministeren vil han lansere 4 konkrete tiltak for å få bedre kontroll på fiske slik at man kan unngå rømminger.

Sjømatbedriftene registrerer at man i dag er for dårlig når det gjelder planlegging og opplæring, og at dette er en vesentlig årsak til at rømming inntreffer.

- Næringen må gjøre seg bedre kjent med risikobildet, og det må etableres en sterk sikkerhetskultur i virksomhetene. Skal man lykkes med dette må man ha en bevist tilnærming til problemstillingen fra styrerommet til merdkant. På den måten kan man sikre bedre planlegging og riktig arbeidsoperasjoner i egen organisasjon, sier Eriksson.

Vil ikke dra alle under samme kam

Sjømat-sjefen vil ikke dra alle under samme kam, og understreker at det kan inntreffe enkelthendelser man ikke rår over.

- Selvfølgelig kan det inntreffe hendelser man ikke rår over, som f.eks. vær og vind. Samtidig vil jeg understreke at mange virksomheter gjør en formidabel jobb for å unngå rømminger. Men når så mye som 3 av 4 rømminger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg, og bli bedre, sier Eriksson.

Foreslår 4 tiltak

Sjømatbedriftene vil på fredagens møte fremme følgende fire tiltak for å kunne redusere rømming:

Innføre tydelige kompetansekrav

- Vi trenger bedre opplæring for de som skal gjennomføre arbeidsoperasjoner. Her må man få bedre opplæring i å bedømme risikobildet, og iverksette tiltak basert på dette. I Troms er man nå i ferd med å utvikle en modul med praktisk opplæring tilrettelagt havbruk. Vi har virksomheter som er med å utvikle dette programmet.

Havbruksselskapene må ta større ansvar for å ta ut rømt fisk

- Den enkelte virksomhet må etablere en effektiv beredskapsplan knyttet til gjenfangst av rømt fisk. Det bør videre gis et større ansvar til den enkelte virksomhet når det gjelder operasjoner og kostnader forbundet med utskyting/gjenfangst av rømt oppdrettsfisk i elvene.

Rømming

  • Frem til medio september har Fiskeridirektoratet mottatt 33 rapporter om rømt oppdrettsfisk.
  • Tallene er 280 000 rømt laks og 2 000 rømt regnbueørret
  • Tallene for 2019 viser at 3 av 4 rømminger har skjedd etter arbeidsoperasjoner. 
  • I år har det vært en stor hendelse med hvor man fikk rømt lakseyngel med 217 213 rømt fisk fra Fjordsmolt sitt settefiskanlegg i Troms.
  • Dette er det verste rømmingstallene vi har sett siden 2011.
  • Tallene for 2018 var 160 000 rømt laks og 3 000 rømt regnbueørret
  • Dette er bakgrunnen for at Fiskeriministeren har innkalt organisasjonene til møte førstkommende fredag 4. oktober.

Virksomheter med gjentatte rømming de siste 2 år tilbys ikke vekst.

- Det utvikles målbare kriterier, og for de tilfeller hvor rømming skyldes menneskelig svikt i form av manglende planlegging eller opplæring, vil ikke virksomheter som har hatt gjentatte rømminger med dette som årsak få tilbud om vekst, selv om produksjonsområdet er i posisjon til å få vekst.  

Virksomheter som bevist ikke rapporterer om rømming får nedtrekk i produksjonen (MTB)

Det utvikles målbare kriterier hvor virksomheter som bevist ikke rapportere om rømming får nedtrekk i sin produksjon (MTB). Hvordan og hvor stort nedtrekket skal være er noe man må utrede nærmere. Videre om man skal se slike hendelser fra år til år eller om man skal ta utgangspunkt i gjentatte hendelser i løpet av f.eks. 2 eller 3 år. Dette er noe man må komme tilbake til.

Sjømat miljøvennlig mat

I en tid hvor klodens befolkningen øker, og verden trenger mer mat, er det ingen tvil om at denne maten i større grad må komme fra havet.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør fremhever at næringen har et tydelig miljøperspektiv, og bruker bla.a. flere milliarder kroner hvert år for å bekjempe luseutfordringene.

- Norge har de strengeste miljøkravene for å produsere fisk. Det er både viktig og riktig at det er slik, og vi må bli enda flinkere som næring til å redusere miljøavtrykket etter oss. Hele havbruksnæringen er opptatt av en bærekraftig produksjon hvor miljøperspektivet står øverst på agendaen, sier Eriksson, og fortsetter.

- Derfor er havbruksnæringen nødt til å løse sine utfordringer knyttet til rømming, lus og sykdommer. Bare på den måten kan vi produsere enda mer miljøvennlig mat til en voksende verden.

- Produsert laks, og ørret er både næringsrikt, sunt og ikke minst godt. Og det er utrolig klimavennlig i forhold til annen matproduksjon. Alle bør derfor spise mer fisk, avslutter Eriksson.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse