Gå til innhold
Storørreten har hatt en negativ utvikling de siste 25 årene. Foto: Børre Dervo
Storørreten har hatt en negativ utvikling de siste 25 årene. Foto: Børre Dervo

Innhente mer kunnskap, regulere fisket og motvirke skader fra vannkraftbygging er blant tiltakene Miljødirektoratet foreslår for å berge storørreten.

 Storørreten i Norge representerer unike økologiske og kulturelle verdier som er viktig å bevare. Men særlig overfiske, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep påvirker storørreten negativt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørret i Norge. Et arbeidsutvalg med deltagere fra offentlig forvaltning, forskning, rettighetshavere og brukergrupper leverte sin rapport høsten 2020. Miljødirektoratet har gått gjennom rapporten og oversendt sin vurdering og forslag til strategi til KLD.

– Disse tiltakene skal sikre mangfold i vassdragene og et mest mulig naturlig høstbart overskudd av storørretstammer, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørret

Målrettede, kunnskapsbaserte tiltak

Etter modell fra nasjonale laksevassdrag foreslår Miljødirektoratet å lage en ordning for nasjonale storørretvassdrag for å bevare storørreten i Norge (se aktuelle kandidater nederst i saken). I tillegg foreslår Miljødirektoratet tiltak som:

  • Tilpasse eksisterende og etablere nye fiskeforskrifter for å sikre bevaring og forsvarlig beskatning av storørret
  • Stimulere til lokal organisering av rettighetshavere og utarbeidelse av driftsplaner, der rapportering av fangst- og fangstinnsats inngår
  • Gi føringer for vedtak etter plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til bestandene
  • Stimulere til at tiltak meldes inn i vannforvaltningsplanene for å bedre mulighetene for finansiering av tiltak til beste for storørret
  • Prioritere vassdrag med storørretbestander som er påvirket av vannkraftregulering for oppfølging av naturforvaltningsvilkår og revisjoner av vannkraftkonsesjoner

Bærekraftig forvaltning av storørret er avhengig av en helhetlig økosystemtilnærming som også ivaretar bestander av byttefisk, altså fisken storørreten spiser, og storørretens mulighet til å vandre mellom gytelokalitetene og innsjøene hvor de vokser seg store.

Et viktig, overordnet tiltak er derfor å skaffe mer kunnskap om storørreten og økosystemet den er en del av. I strategien foreslår Miljødirektoratet å identifisere og prioritere kunnskapsbehov, og basert på dette foreslå hvordan kunnskapsgrunnlaget kan styrkes gjennom kartlegging, overvåking og forskning.

– Økt kunnskap er en nødvendig forutsetning for å sette inn målrettede tiltak mot mange av de negative påvirkningene som storørretbestandene er utsatt for, sier Hambro.

 

Hva er storørret?

  • Storørret er en spesiell økologisk form for ørret som relativt tidlig i livet begynner å spise byttefisk, og derfor vokser seg mye større enn det som er vanlig for ørret i Norge.
  • De største individene kan veie opp mot 20 kg.
  • Storørreten har en kompleks livshistorie og ulike krav til miljøet gjennom livet gjør at slike bestander er relativt sjeldne.
  • En kunnskapsoppdatering fra 2018 konkluderte med at utviklingen for storørretbestandene har vært negativ de siste 25 årene i nærmere halvparten av de vurderte lokalitetene.

Aktuelle kandidater til nasjonale storørretvassdrag

  • Oslo og Viken: Tyrifjorden, Eikeren
  • Oslo og Viken/Innlandet: Mjøsa med Losna og Vorma
  • Innlandet: Storsjøen, Isteren, Femunden, Randsfjorden
  • Rogaland: Suldalsvatnet
  • Troms og Finnmark: Pasvikelva/Vaggatem
  • Vestfold og Telemark: Norsjø og Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn
  • Vestland: Breimsvatnet

Har du en sak du
vil tipse oss om?