Illustrasjonsfoto: Genbank Hardanger, Ådlandsvassdraget i Vadelva på Stord. Foto: Therese Soltveit.

Gleder seg over nedleggelse av genbank

- Det var med stor glede FOLL (Foreningen for laks tilbake til Lutsivassdraget) leste i fremleggelsen av statsbudsjett for 2017 at de statlige bevilgingene for å etablere Hardangerfjord genbank ved NINA sin forskningsstasjon på Ims (Sandnes-Rogaland) er kuttet ut. I praksis vil det si at oppførelse av genbank ved utløpet av det viktige Lutsivassdraget nå er skrinlagt. Noe som FOLL mener var en spiker i kista til villaksen i Sandnes.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

NINA har ved sin årelange virksomhet på forskningsstasjonen effektiv hindret oppgang av villaks og sjøaure til Sandnes sitt største vassdrag - Lutsivassdraget, og med dette påført en ikke ubetydelig miljømessig negativ skade. Det melder FOLL (Foreningen for laks tilbake til Lutsivassdraget) i en pressemelding.

Realt skyv for å få reetablert laksefisk i Lustivassdraget

FOLL er etablert utelukkende med formålet og få disse fiskene tilbake slik at vassdraget i størst mulig grad fremstår i sin naturlige tilstand. De anadrome bestandene som tidligere holdt til i vassdraget er viktige arter for naturmangfoldet. Dette er også i henhold til vanndirektivet som nå er i ferd med å etableres som et viktig forvaltingsverktøy for alle våre vannressurser. En etablering av genbank på Ims, som var vedtatt for angivelig å redde bestander av villaks og sjøaure i Hardangerfjordbassenget, ville i praksis paradoksalt nok bety en endelig og solid spiker i kista for de samme artene i Lutsivassdraget!! Dette var ikke hensynstatt i det opprinnelige vedtaket om genbanketablering på Sandnes. FOLL sitt fokus er utelukkende å få laks og sjøaure tilbake til dette vassdraget. Om vedtaket i dag opprettholdes i det endelige budsjettet vil det gi et realt skyv i det viktige arbeidet med å få reetablert de anadrome laksefiskbestandene til Lutsivassdraget.

Kritisk til NINA

Innsatsen som er lagt ned idette frem til i dag avdekker langt på vei at NINA sin virksomhet i elva Imsa ikke er forenlig med de opprinnelige tillatelser og konsesjoner som er gitt for aktivitetene som nå foregår i elva. Det kan også stilles store spørsmålstegn ved de offentlige tilskuddene og aktualiteten til aktivitetene som har sitt utspring i elva som effektivt blokkerer livsgrunnlaget for disse fiskene. Dette består i dag stort sett av overvåking av sjøoverlevelse til kultivert laks. Forvaltningen og politikerne etterspør i dag grunnforskning og dokumentasjon på hvilken negativ

påvirkning oppdrettslaks og lus kan ha på våre ville laksebestander. Dette lar seg dårlig gjøre slik forskningen nå, både teknisk og faglig, er satt opp i elva Imsa. Det arbeides også i disse dager med å etablere nye lokasjoner som kan egne seg for overvåking av villaksoverlevelse i den marine fase.

Heller ikke her kvalifiserer NINA, ettersom Imsa laksen ikke lenger kan defineres som en villaksstamme.

Ny kraft fra statsbudjsettet

Gjeninnføring av de ville laksefiskbestandene til Lutsivassdraget vil innebære en styrke og sannsynligvis også være en forutsetning for den revitaliseringen som er helt påkrevd rundt NINA sin virksomhet i vassdraget for fortsatt å kunne legitimere den negative miljømessige påvirkningen dagens aktivitet har i lokalmiljøet. FOLL vil ufortrødent fortsette frem mot en endelig realisering av sitt formål, og har med dette forslaget til statsbudsjett funnet ny kraft og motivasjon for å fortsette dette arbeidet. Vi ser for øvrig ingen store motsetninger, eller konflikt, ved vårt formål og den utdaterte forskningsaktiviteten som i dag foregår når tilbakeføring av laks og sjøaure til vassdraget blir aktualisert. Vi vil derfor styrke vår innsats fremover for å belyse dette forholdet for lokalmiljøet og relevate myndigheter slik at NINA i fremtiden kan stå i veien som et stort hinder for å redde våre verdifulle og allerede hardt pressede villaks og sjøaurebestander