Her sys kjempenøtene til Havfarmen sammen

Garn-, not- og taufabrikanten Garware Technical Fibers har sin største fabrikk lokalisert gode 5 timer med bil østover fra 20-millionersbyen Mumbai. Her finner man den lille – i indisk målestokk – byen Wai med ca 50 000 innbyggere. Desidert største arbeidsgiver er Graware, som gir jobb til ca 5000 av dem.

Og det absolutt største prosjektet for tiden er produksjonen av de seks merdene som skal til utviklingskonseptet Havfarm.

Garware produserer for norske Selstad, og når Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett er på besøk, er både  Steinar Hansen, leder for oppdrettsutstyr ved Selstads avdeling i Svolvær og driftstekniker ved avdeling LNT, Torstein Solberg nede for å overse at produksjonen går etter planen.

- Det er den første av seks nøter til havfarmen vi setter sammen nå. Mye er nytt og spesielt, så det tar nok ekstra langt tid med denne, jeg vil tro vi kommer til å bruke ca ti dager på den. De frem andre nøtene vil nok gå vesentlig raskere, sier Steinar Hansen.

Store dimensjoner

Hver av nøtene vil ha en dimensjon på 47 x 47  meter, gå 35 meter ned i sjøen før de skrår som en pyramide. Største dybde vil være 56 meter og vannvolumet i hver merd vil være på 70 tusen kubikkmeter.

- Vekten på hver not vil være ca 11 tonn, inklusiv tau. En vanlig oppdrettsnot veier normalt et sted mellom en og åtte tonn, sier han.

Nordlaks har i søknaden om utviklingstillatelser for Havfarmen de sendte til Fiskeridirektoratet, opplyst at hver Havfarm skal kunne ha en kapasitet på 10 000 tonn MTB. Det betyr at det kan være i underkant av 1700 tonn fisk, eller vel 2 780 tonns tillatelser i hver merd på det meste.

Økt rømningssikkerhet

Ifølge Fiskeridirektoratets vedtak, der Havfarmen tildeles utviklingstillatelser, heter det at nøtene skal være fritthengende med pyramideform, utspilt av enkeltlodd i bunn. Direktoratet skriver at de, med noen forbehold om riktige beregninger, vurderer at Havfarmen vil kunne driftes relativt rømningssikkert.

Det siste er ikke Selstads Steinar Hansen uenig i.

- Notlinet, som også lages her på Garwares fabrikk, er laget av HDPE (high density polyetylen red. anm.) som gjør noten mye sterkere enn tradisjonelle nylonnøter. Og det er viktig, for dette er ikke en not som enkelt kan tas opp etter ni måneder. Denne bør kunne stå i sjø i ti år eller mer, forklarer han.

Kobberpartikler i nottråden

Fibrene i noten innehloder mikropartikler av kobber.

- Dette er en såkalt V2-not av tredje generasjon. Med kobberet innbakt får man en antigroeeffekt, og samtidig redusert  problemene med punktutslipp. Kobberet vil lekke ut i ione-form over tid, slik at  det naturlige innhold av kobber i sjøvann blir minst mulig påvirket. .

Kobberet vi lekke ut over tid, men da så sakte og i ione-form,  så det ikke skal påvirke den naturlige konsentrasjonen av kobber i sjøvann merkbart.

Hansen forteller at denne teknologien er så nyutviklet at den ikke var med i den opprinnelige planleggingen av noten.

- I sommer ble det imidlertid tatt en beslutning om at man går for dette.

Nybrottsarbeid

Hva Selstad tar for en slik kjempemerd, vil han ikke ut med, men lar det skinne gjennom at det blir noen ganger prisen på en vanlig merd.

Men kostnadene ved å utvikle den har heller ikke vært små.

- Det ligger veldig mye tanke- og utviklingsarbeid bak den, alle detaljer er nøye gjennomtenkt. Men det har vært et artig prosjekt, understreker han.

Får fisk i seg om et halvår

I motsetning til en nylon-not, krymper ikke HDPE når den kommer i sjøen, så alt må være 100 % på mål.

Hansen skryter av arbeidet inderne gjør.

- Det er håndverk på høyt nivå de utfører folkene her. De har jo 15-års erfaring med å lage snurpenot til Norge, så de kan sitt fag.

Når alle de seks nøtene er ferdig en gang over nyåret, vil de bli pakket i containere og bli skipet i ca 75 dager til Norge, der den første Havfarmen skal stasjoneres på lokaliteten ytre Hadseløya i Vesterålen i Nordland.

Der skal den første fisken etter planen settes ut i Havfarm-nøtene til sommeren neste år.