Hevder oppdrett er stor kilde til mikroplast via fôrslangene
I en undersøkelse som Naturvernforbundet har utført konkluderer de med at norske oppdrettsanlegg er kilde til store mengder mikroplast i havet. De hevder så mye som 325 tonn mikroplast fra plastrør brukt til fôring av fisken kan slippe ut i havet hvert år.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Spredning av plast og mikroplast i havet er et alvorlig og økende miljøproblem. Vi krever en rask omstilling til bruk av annet ikke-forurensende materiale, for å hindre ytterligere spredning fra oppdrettsanleggene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet i en sak på organisasjonens hjemmesider.
Nå har forbundet sendt brev til klima- og miljøminister Vidar Helgesen og fiskeriminister Per Sandberg med krav om tiltak for å stanse plastforurensningen.
- Les brevet her: Slitte plastrør fra oppdrettsnæringen sprer tonnevis med plast
Det er Arnold Jensen, fisker og medlem i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg, som har reist problemstillingen internt i forbndet. Han har undersøkt kasserte fôrrør i Maursund. Jensen så at rørene var slitt, noen av dem hadde bare 1 millimeters tykkelse på deler av røret, som i utgangspunktet er rundt 7 millimeter tykt. Jensen kappet rørene opp i 2 meters lengder og veide dem. Rørene veide mellom 1320 og 1490 gram per meter. Et ubrukt fôrrør av denne typen veier ifølge Naturvernforbundeet typisk rundt 1900 gram per meter.
Det betyr at mellom 410 og 580 gram plast per meter er blitt slitt bort i løpet av disse slitte rørenes levetid.
Naturvernforbundet ber nå om at det umiddelbart igangsettes en grundig kartlegging av utslipp av mikroplast fra fôrrør i oppdrettsnæringen. Det bør også undersøkes om liknende plastrør fører til utslipp av mikroplast også i andre næringer.
- Lekkasje fra fôrrør i oppdrettsnæringen må inkluderes i beregningene for hvor mye mikroplast som lekker ut i norske fjord- og havområder, og det må utredes og iverksettes tiltak for å løse problemet, påpeker de.
- Utslipp av mikroplast som lekker fra fiskeri- og oppdrettsutstyr må komme innunder forurensningsloven og kreve utslippstillatelse, krever de videre.
Forutsetninger
Pellets som går gjennom rørene under stort trykk, sliter på plasten inne i rørene, så de må byttes regemessig.
Opplysninger Naturvernforbudnet har fått fra oppdrettsbransjen tyder på at slike rør byttes ut hvert femte år.
Plasten fra fôrrørene havner i merdene sammen med pelletsene, og derfra spres de i havet.
Slitasjen fra de fem rørene Naturvernforbundet har undersøkt tilsier en potenisell slitasje på ca en halv kilo mikroplast per meter fôrrør.
Ett enkelt oppdrettsanlegg har ifølge forbundet mellom 500 og 10 000 meter med fôrlasnger.
Dermed har de kalkulert lekkasjen av mikroplast fra fôrrørene i ett anlegg til mellom 250 kilo og 5 tonn i løpet av rørenes levetid.
Her regner altså Naturvernforbundet det er lik slitasje gjennom hele røret. De påpeker imildertid selv at et usikkerhetsmoment er hvordan slitasjen fordeler seg i hele røret. Det påpeker det er rimelig å anta større slitasje i svinger og ved koblinger.
De legger så til grunn at det er 800 oppdrettsanlegg med i snitt 4000 meter med fôrrør, og kaller sanlget moderat. Ifølge fiskeridirektoratets statistikk har det per oktober 2017 vært 572 lokalitieter i dift i gjennomsnitt i år.
Dermed anslå de et potensial på 325 tonn mirkoplast fra oppdrettsanleggene i året.
Til sammenligning er det ifølge en rapport fra Miljødirektoratet en produksjon av mikroplast i Norge på ca 8000 tonn i året .
I tillegg påpeker de at de forkommer spredning av mikroplast fra kapping av fôrrør i forbindelse med kassering. Rørene kappes ifølge NAturvernforbundet gjerne i fem meters lengder med motorsag før de transporteres bort. der kappingen ifølge dem skaper betydelige mengder plastspon de frykter havner i havet. Her har nylig bl.a Kystmiljø AS utviklet metode for å unngå dette.