Lusespiseren gir god avkastning for selskapet Norsk Oppdrettservice som økte omsetningen med 63 prosent på ett år. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Ingen virus – men flere bakterier, parasitter og sopp påvist hos rensefisk

- Bakterielle problemer synes å være den største utfordringen i forhold til dødelighet hos rognkjeks og rensefisk for øvrig, skriver Veterinærinstituttet. I Fiskehelserapporten 2015 konkluderer de også med at det er usikkerhet rundt rensefiskens velferd.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I 2015 mottok Veterinærinstituttet 255 innsendelser fra 166 lokaliteter med rensefisk. Dette er en kraftig oppgang fra 2014, da 170 innsendelser fra 92 lokaliteter ble undersøkt.

Instituttet skriver de har mottatt blandede tilbakemeldinger om dødelighet på lusespiserne, men at det er en generell oppfatning at dødeligheten på rognkjeks var betydelig høyere i siste halvdel av 2015, enn tidligere år.

Les også: Fiskehelserapporten 2015 lagt frem

- Bakterielle problemer synes å være den største utfordringen i forhold til dødelighet hos rognkjeks og rensefisk forøvrig, men også vaksiner/vaksinasjonsrutiner, skjul og fôringsrutiner ser ut til å være av vesentlig betydning, konkluderer de i rapporten.

Instituttet viser også til at rensefisk får en stadig større betydning i laksemerdene, og at det har vært en formidabel økning i kommersiell produksjon av leppefisk, da spesielt rognkjeks.

- Det er betydelig flere innsendelser av rensefisk til Veterinærinstituttet, spesielt en økning i antall undersøkte rognkjeks som er over fordoblet fra 2014 til 2015. Dette kan gjenspeile den økte bruk av rensefisk i næringen, og at man har egne helsemessige utfordringer for disse artene. Det er store utfordringer spesielt i forhold til bakterielle lidelser, men også parasittære lidelser synes å være noe som påvirker rensefiskens helse.

Virusinfeksjoner ser tilsynelatende ikke ut til å spille en avgjørende rolle for rensefiskene per i dag, da det ikke er påvist noen virusinfeksjoner i materiale fra rensefisk i løpet av hele fjoråret.

Les også: PD er fremdeles den alvorligste virussykdommen i sjø

- Vaksinering av oppdrettet rensefisk mot noen bakterier har relativt nylig blitt igangsatt, men vi sitter foreløpig ikke på informasjon som gjør det mulig å konkludere vedrørende effekten av detteDet er mange uløste utfordringer når det gjelder rensefisk, både i settefiskfasen og i fasen etter utsett i laksemerd, og det er behov for økt kunnskapsoppbygging rundt helse og velferd hos disse nye artene i oppdrett.

Villfanget leppefisk på teine. Foto: Tonje K Sørdalen.

Usikre på rensefiskens velferd

Rensefisk tas frem som en viktig komponenter i lusebekjempelsen, og derfor må fangst, oppdrett og bruk av rensefisk også skje på en måte som ivaretar hensynet til god fiskevelferd.

- Det er høyst usikkert om dette er tilfelle i dagens oppdretts-virksomhet. Fangst, lagring, transport og bruk av disse artene medfører svært ofte høy dødelighet, og død fisk må erstattes med nye for å opprettholde tilstrekkelig høy bestand i merdene, stadfester de.

Les også: God oversikt og kontroll med fiskehelse er avgjørende for norsk akvakultur

- Dødeligheten hos rensefisk er også høy i forbindelse med håndtering og behandling mot lakselus. Ved ferskvannsbehandling mot gjelleamøber vil som regel all rensefisk dø.

De viser likevel til at kunnskap og oppmerksomhet rundt rensefiskenes velferd og spesielle behov har økt de siste årene.

- Overvåking av fangst og transport, bruk av gode skjul for fisken og ikke minst fôring, har bidratt til bedre velferd, økt overlevelse og dermed også bedre effekt av rensefisken, konkluderes det.

Les også: Har beregnet produksjon av luselarver siste tre år. – En endring i situasjonen, mener Veterinærinstituttet

Villfanget leppefisk

Faktumet at fisken har en begrenset «virketid» i merdene, påpekes at utgjør en stor velferdsmessig utfordring og både næring og myndigheter oppfordres til å finne bedre løsninger. De påpeker også at fangst av vill rensefisk kan føre til skader og at det er velferdsmessige utfordringer ved å ha denne i fangenskap.

- I tillegg har det vært reist spørsmål om hva dette har å si for bestanden av rensefisk og muligheten for smitteoverføring. På sikt vil nok fangst av vill leppefisk opphøre. Ved regionalt oppdrett av rensefisk kan det sikres mer stabil kvalitet, bedre fiskevelferd og lavere risiko for overføring av sykdommer mellom arter og regioner, kommer det frem.

Bakterier

De oppfordrer også til at all rensefisk bør vaksineres mot de viktigste bakterielle sykdommene, som i flere tilfelle gir svært høy dødelighet ved utsett.

- Selv om prinsippene for velferdsvurderinger er like, er det absolutt nødvendig å kjenne den enkelte arts biologi og behov. Ofte er mangel på kunnskap en hovedutfordring.

Ifølge rapporten har blant annet problemene med atypisk furunkulose hos rensefisk økt betraktelig.

- A-lag type VI har blitt påvist i 93 prosent av sakene med isolering av A. salmonicida fra rognkjeks i 2015. I tillegg ble det i desember 2015 isolert A. salmonicida subsp. salmonicida fra rognkjeks med forhøyet dødelighet i én diagnostisk sak fra Nord-Trøndelag. Bakterien og kliniske sykdomsforandringer ble påvist hos flere rognkjeks i flere merder fra lokaliteten, men ingen tegn på sykdom kunne sees hos laksen i anlegget, skriver de.

Videre undersøkelser av det aktuelle bakterieisolatet kan tyde på at det tilhører en stamme av typisk A. salmonicida som tidvis gir sykdom hos villaks i nærliggende vassdrag.

- Typisk A. salmonicida forårsaker furunkulose som er en meldepliktig fiskesykdom. Dette funnet viser at rognkjeks kan være mottakelig for denne bakterien. Samtidig viser manglende symptomer hos laks i samme merd, som utvilsomt har blitt kraftig eksponert, at vaksinebeskyttelsen trolig er god, konkluderes det.

Vibrio anguillarum ble påvist på både syk rognkjeks, berggylt og ikke nærmere artsbestemt leppefisk.

- Et bredt spekter av vibrioarter samt Tenacibaculum spp, ble hyppig isolert fra rensefisk, men som regel i form av en blandingsflora der det var vanskelig å stille sikre årsaksdiagnoser. Pasteurella sp. ble påvist fra rognkjeks fra 14 lokaliteter, Vibrio ordalii fra tre lokaliteter og Pseudomonas anguilliseptica ble påvist fra fire lokaliteter i 2015, skriver de.

Forekomst av sykdom på rensefisk. Kilde: Fiskehelserapporten.

Nedsatt følsomhet for antibiotika

Antibiotikabehandling med for eksempel oksolinsyre og florfenikol understrekes at til tider nødvendig å behandle med, under oppdrett av rensefisk.

- Foreløpig er det forholdsvis få konkrete tegn til resistensutvikling blant rensefiskpatogener. Mange bakterier har forskjellige grader av ‘naturlig resistens’ mot en eller flere typer antibiotika. Selv nært beslektede bakterier kan vise forskjellige grader av sensitivitet uten at dette er nødvendigvis et resultat av seleksjon via antibiotikabehandling.

I fjoråret registrerte de også flere isolater av V. anguillarum serotype O1, særlig fra rognkjeks, i ulike geografiske områder.

- Disse virker mindre følsomme for kinolonantibiotika enn andre V. anguillarum-serotyper vi har undersøkt i senere tid. Situasjonen tolkes slik at dette sannsynligvis representerer ‘naturlig’ nedsatt følsomhet i disse stammene, og effekt av evt. behandling med kinoloner i disse tilfellene er uviss. Nedsatt følsomhet for kinolonantibiotika har blitt påvist i Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida isolert fra syke rognkjeks holdt sammen med laks i Namsenfjordenområdet, forklarer de.

- Laksen som rognkjeksen ble holdt sammen med, viste ingen tegn til sykdom. Det antas derfor at infeksjonen hadde utspring fra villaks i området. Bakteriestammen med nedsatt følsomhet for kinolonantibiotika, har blitt isolert fra villlaks i samme område over en del år. Den nedsatte følsomheten er ikke koblet til antibiotikabehandling i senere tid, skriver de.

Parasitter

AGD ble imidlertid påvist på både berggylt, grønngylt og rognkjeks i 2015.

- Det ble påvist forandringer forenelig med mikrosporidier i rognkjeks. Det ble påvist sporadisk forekomst av ektoparasitter, men dette ble ikke knyttet til større helseproblemer, skrives det.

Forekomst av nematoder i bukhule og organer var vanlig på villfanget bergnebb.

- Det er også påvist histopatologiske forandringer som gir grunnlag for å mistenke andre parasittære problemer hos rensefisk.

De har også påvist sopp, Exophiala sp., på én innsendelse fra rognkjeks.

Data fra gjennomført spørreundersøkelse hos rensefiskoppdrettere viser ifølge rapporten at nodavirus oppfattes som den sykdom som man frykter mest i oppdrett av leppefisk og rognkjeks.

- I settefiskanlegg for leppefisk anses infeksjoner med ulike vibriobakterier og finneråte som et relativt stort problem. Atypisk furunkulose og pasteurellose angis som å være et noe mer varierende problem. I settefiskanlegg for rognkjeks ser man den samme trenden, kommer det frem i rapporten.