Basert på oppblomstringsdata og observasjoner i næringen menes det at oxylipiner fra omega-3 virker avskrekkende på lusa. Nå skal dette testes. Illustrasjonsfoto: Terravia.

Tester om algefôr kan gi mindre lusepåslag hos laks

Kan en diett basert på mikroalger være med på å løse luseutfordringene?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) undersøker forskere i Nofima og UiT – Norges arktiske universitet dette. Det skriver Nofima på sin hjemmeside.

– Kort forklart tester vi om lusepåslag kan reduseres om fisken fôres med utvalgte arktiske mikroalger som produseres på restvarme og avgasser fra et smelteverk. Basert på oppblomstringsdata og observasjoner i næringen menes det at oxylipiner fra omega-3 virker avskrekkende på lusa og nært beslektede organismer. Alger er primærprodusenter av omega-3, forklarer Nofima-forsker Sten Siikavuopio og forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker.

Produseres i smelteverk

For å utføre prosjektet måtte det først produseres biomasse fra mikroalger. Produksjonen foregår ved Finnfjord Smelteverk i Lenvik i Troms.

Ved siden av jevnlig produksjon av metall til stålindustrien, foregår det mikroalgeproduksjon på preindustriell skala i en reaktor som rommer opptil 300 000 liter.

– Når man skal dyrke mikroalger så tett behøver man mye CO2. Smelteverket avgir mye CO2, NOx-gasser og restvarme som vi utnytter til å dyrke mikroalgene, sier professor Hans Christian Eilertsen ved UiT.

Eilertsen forteller at algebestanden forblir helt ukontaminert til tross for at gassene pumpes rett fra smelteverket og inn i algetanken.

Kontrolltester mot soya

Ved hjelp av kontrollert prosessering av algene og analyser av fisk som har forsynt seg av én av tre fôrtyper kan forskerne kontrollteste virkningen til mikroalgene. De tre fôrtypene inneholder algeolje, fiskeolje og planteolje.

– Mens alge- og fiskeoljer er rike på omega-3, inneholder planteoljen nesten bare omega-6. Oxylipider fra omega-6 gir ikke den samme beskyttende effekten, sier Nofima-forsker Birthe Vang.

– Forsøkene vil dermed kunne gi oss svar på om det er omega-3 i seg selv, enten det er fra fiske- eller algeolje, eller noe eget med algeoljen som gjør at du får stoffer som opererer som et slags «skjold» mot lusen, sier hun.

Det er for tidlig i prosjektet til å konkludere om den ene eller andre fôrtypen fungerer best.

– Laksen liker det

Eilertsen kan fortelle at laksen spiser fôret bestående av algebiomasse.

– Laksen spiser det og ser ut til å like det veldig godt, sier han.

UiT-professoren ser et betydelig industripotensial i å benytte algeolje til fiskefôr, omså som tilsetning.

– Med tanke på det høye omega-3-innholdet til algene, og landarealene som går tapt i soyaproduksjon, bør industrien på sikt vurdere å erstatte soya med alger, sier han.