Gå til innhold
Annonse
Illustrasjonsfoto: Margarita Savinova.
Illustrasjonsfoto: Margarita Savinova.

FHF-prosjektet om laksekatt i havbruksnæringen høster kritikk. Dette gjelder både søknadsprosessen og hvem som fikk prosjektet.

Annonse

Prosjektet til FHF gikk parallelt med regjeringens utredning om lakseskatt. Søknadsprosessen var lukket.

Dette kommer frem i en artikkel i E24.

FHF satte i fjor i gang et forskningsprosjekt parallelt med regjeringens utvalg, for å se på konsekvenser av en eventuell ekstraskatt på lakseoppdrett.

Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble tildelt prosjektet på i overkant av tre millioner kroner etter en lukket søknadsprosess.

Flere av de utvalgte professorene var allerede med i et annet pågående FHF-prosjekt om rammebetingelser i oppdrettsnæringen til drøyt ni millioner kroner, og én ledet et prosjekt for Sjømat Norge.

Fikk to søknader

Årsaken til at FHF ikke gikk åpent ut, men henvendte seg til et begrenset utvalg, var ifølge FHF å øke søkerantallet.

- Grunnen til at det velges, kan være at vi vurderer at en rettet forespørsel til definerte miljøer kan treffe fagmiljøer som ellers ikke fanger opp en åpen utlysning kunngjort på FHFs hjemmesider, og derved er det et bidrag til bredde i søknadsmassen, skriver FHFs kommunikasjonssjef Hans Petter Næs til E24.

FHF rettet forespørselen til Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS), Stiftelsen Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Senter for skatteforskning ved NHH Bergen og Nofima.

Resultatet var to søknader – fra SNF og UiS.

Åpen utlysning fører til høyest kvalitet

To av landes universitetsrektorer reagerer på dette. En av disse er Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han stusser ved denne forklaringen.

- Det motsatte er vanlig, og det er fullt mulig å gjøre relevante søkere oppmerksom på en åpen utlysning, sier Olsen til nettsiden.

Han mener at en åpen utlysning er det aller beste for å sikre seg høyest mulig kvalitet på forskningen, Årsaken er at  dette gir et bredt tilfang av søkere, og fordi det er den ryddigste metoden. 

Videre hevder Olsen at prosjektene i grenseland mellom forskning og konsulentvirksomhet.

- De opererer på en litt hybrid måte med arbeidsgrupper som utkrystalliserer problemstillinger, og avviker fra hvordan Forskningsrådet opererer, sier Olsen.

Mot forskningsetiske normer

Til E24 svarer FHF at de ikke er Forskningsrådet, men driver med næringsfinansiert forskning.

Videre blir også FHF kritisert av Olsen for å velge forskere ut fra antatte meninger. Han poengterer også at dette strider mot alle forskningsetiske normer og metoder.  

- Vi har ingen vurderinger av om den enkelte ansatte i en forskningsinstitusjon er mer eller mindre «uavhengig» i utøvelsen av sin forskning, vi mener det er forskningen; metoder, vurderinger og konklusjoner som alltid bør vurderes åpent og kritisk, svarer FHF om   kritikken til nettsiden.

Ingen vurderinger

Det  var UiS som fikk tilsagn på søknaden og FHF har ifølge nettstedet i ettertid høstet kritikk for dette. Årsaken er at FHF kritiseres for å ha valgt forskere som har et etablert syn på grunnrentebeskatningen.

FHF svarer på sin side at de ikke har noen vurderinger om den enkelte ansatte i en forskningsinstitusjon er mer eller mindre «uavhengig» i utøvelsen av sin forskning.

- Vi mener det er forskningen; metoder, vurderinger og konklusjoner som alltid bør vurderes åpent og kritisk, forklarer de videre.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse