- Laksunger med oppdrettsopphav har høyere dødelighet enn ville
NINA-undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva, tyder på at avkom med oppdrettslaksopphav har høyere dødelighet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forskerne har benyttet genetiske metoder for å undersøke innkrysning av rømt oppdrettslaks i laksunger i Altaelva. Enkelte år har de registrert til dels store andeler rømt oppdrettslaks, spesielt i Altaelvas øvre deler (Sautso). Forskerne ville derfor undersøke om innkrysning av rømt oppdrettslaks fortrinnsvis skjer i Sautso eller om innkrysning også skjer i Altaelvas nedre deler.
Ved å undersøke laksunger fra samme årsklasse ved ulike aldre, har forskerne også undersøkt om innkrysningen avtar med laksungenes alder. Dette vil indikere at laksunger med oppdrettsopphav har dårligere overlevelse.
–Det vi fant var at i enkelte år hadde laksungene i Sautso større grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks enn lakseungene i nedre deler av Altaelva, sier forsker Tonje Aronsen, som har ledet prosjektet, på NINA sine hjemmesider.
– Vi fant også en trend med mindre genetisk innkrysning av oppdrettslaks jo eldre laksungene er. Det kan tyde på høyere dødelighet hos laksunger med helt eller delvis opphav i oppdrettslaks sammenliknet med laksunger med villaksopphav, konkluderer Aronsen.
I to av fire undersøkte årsklasser av laksunger fra ovre deler av lakseforende strekning, Sautso, fant de signifikant genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks, mens de fant mindre genetisk påvirkning lengre ned i Altaelva.
- For alle fire årsklassene var estimert grad av innkrysning høyere i Sautso enn i de nedre delene. Våre resultater viser at innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva i størst grad skjer i Sautso, noe som også stemmer med observasjonene av en høyere andel rømt oppdrettslaks i Sautso i gytetiden sammenliknet med de nedre delene, sier Tonje Aronsen.
Villaksungene klarer seg best
– I de to årsklassene fra Sautso med signifikant genetisk innkrysning fant vi med økende alder en suksessiv nedgang i andelen laksunger med oppdrettsopphav. Det kan tyde på høyere dødelighet hos laksunger med helt eller delvis opphav i oppdrettslaks sammenliknet med laksunger med villaksopphav, konkluderer Tonje Aronsen.
Denne observasjonen er i samsvar med eksperimentelle studier som også viser en høyere dødelighet i naturen hos laks med oppdrettsopphav enn de med villaksopphav.
- Utfra resultatene i denne studien, og annen tilgjengelig kunnskap, forventer vi at avkom mellom oppdrettslaks og villaks har lavere vinteroverlevelse enn rene villaksunger som er tilpasset de lokale forholdene i elva. Undersøkelser av atferd og energetikk (fettlagring og fettforbruk) om vinteren viser at laksunger har lokale tilpasninger som er viktig for vinteroverlevelse. For eksempel har nordlige bestander genetiske tilpasninger som gjør at de kan overleve en 5-6 måneder lang vinterperiode.