Gå til innhold
Annonse
De små fiskene er mest opptatt av å finne skjul. Derfor har forskere funnet ut at leppefiskteiner uten agn fungerer godt til å fange de små fiskene. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet.
De små fiskene er mest opptatt av å finne skjul. Derfor har forskere funnet ut at leppefiskteiner uten agn fungerer godt til å fange de små fiskene. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet.

En torskemor kan lage ti millioner egg i løpet av livet, men likevel sliter kysttorsken. Ny bruk av leppefiskteine kan gi forskerne ved Havforskningsinstituttet svar på hvorfor så få ungtorsk overlever.

Annonse

Rundt år 2000 kollapset nesten bestanden av voksen kysttorsk, og siden da har det vært veldig lite voksentorsk, spesielt på Sørlandet. Forskere har fulgt med på torsken i over hundre år, men kan fremdeles ikke si noe om hvorfor det ikke blir mer voksentorsk av de gode årsklassene.

Opptatt av å finne skjul

En gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet har i sommer testet overvåkningsmetoder for å kartlegge oppvekstområdene for fisk langs hele kysten. De tok i bruk både ruser, teiner, droner og videorigger.

Her fant de ut at leppefiskteiner uten agn fungerte godt for å fange de yngste fiskene. De er mer opptatt av å finne skjul enn de eldre fiskene. Ved å følge opp torsk under ett år, også kalt nullgruppetorsken, i tillegg til å kartlegge oppvekstområdene til annen fisk, håper forskerne nå å kunne si noe mer om hvorfor så få overlever.

– Det ble fisket mye nullgruppetorsk i strandnoten tidligere i sommer. Nå vil vi hente inn data om hvordan den lever, slik at vi kan si mer om sammenhengen mellom gode årsklasser og få voksentorsk, sier forsker Sigurd Heiberg Espeland i en sak på Havforskningsinstituttets hjemmesider.

Høy dødelighet blant torsken

En torskemor kan lage ti millioner egg i løpet av livet. Om det blir én ny torskemor av de eggene holder bestanden seg stabil. 

– Det naturlige er at dødeligheten for nyfødte torsk er høy, men siden vi ikke ser noe igjen av de gode årsklassene er nok dødeligheten for høy. Vi ønsker at sterke årsklasser kan være med å bygge opp igjen bestanden av kysttorsk, påpeker Heiberg Espeland og legger til:

– I år har vi en situasjon hvor vi ser at det er mye nyfødt fisk, så da har vi mulighet til å gjøre mye mer.

I Oslofjorden dør 75 prosent av voksentorsken hvert år. Dette er en fase i livet den egentlig bør ha mye lavere dødelighet. Kysttorsken er også stedbunden, det vil si at den ikke får påfyll fra bestander andre steder langs kysten dersom den dør ut. 

– Vi er derfor avhengig av at gode årsklasser får leve dersom vi skal bygge opp bestanden, sier Heiberg Espeland.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse