Gå til innhold
Annonse

Mattilsynet uenig i lusedommen: - Vurderinger gjort på feil grunnlag

Bjørn Røthe Knudtsen, regiondirektør i Mattilsynet mener Fosen Tingrett stiller alt for høye dokumentasjonskrav i Lerøy-saken. Foto: Ove Magne Ribsskog
Bjørn Røthe Knudtsen, regiondirektør i Mattilsynet mener Fosen Tingrett stiller alt for høye dokumentasjonskrav i Lerøy-saken. Foto: Ove Magne Ribsskog

Mattilsynet mener Fosen tingrett har ensidig lagt vekt på Lerøy sine vurderinger, og mener flere av vurderingene i lusesaken er gjort på feil grunnlag.

Annonse

Lerøy Midt er frifunnet av Fosen tingrett for anklager om overtredelse av dyrevelferdsloven og matloven i anledning det ekstraordinære lusepåslaget som rammet oppdrettere i Frøya nord sensommeren 2016.

Mattilsynet skal nå sammen med stadsadvokatsembetet og politi se over detaljene i dommen i løpet av denne og neste uke, og avgjøre om saken skal ankes. 

Regiondirektør i Mattilsynet, Bjørn Røthe Knudtsen, er klokkeklar overfor Kyst.no at Mattilsynet er overrasket over utfallet av dommen gitt av Fosen tingrett i Lerøy-saken.

- Vi syns det har vært lagt ganske ensidig vekt på enkelte deler av det som kom frem i rettsaken, og mindre vekt på deler som vi synes er svert relevant.

Mener det er mulig å bedre dokumentasjonen 

Knudtsen mener deler av dommen “hviler” seg på punkter som Mattilsynet ikke kan kjenne seg igjen i, der de mener retten har konkludert i feil retning.

- Det går på spørsmålene om mandatet som ble gitt til Havforskningsinstituttet, der det er påstander om ensidig utforming fra Mattilsynet sin side. Det samme gjelder for tvilen som ble satt til omfanget av skadene på laksen, noe som ble påstått tatt ut av Mattilsynets hode uten dokumentasjon eller bakgrunn.

- Men hvorfor ble ikke omfanget av skadene bedre dokumentert under tilsynet?

Alt kan alltid dokumenteres bedre, og det er et spørsmål om hvilken grad av sannsynliggjøring vi kan ha i disse type saker. Vi står ovenfor noe som vi mener er mulig å forbedre fra Mattilsynets når det gjelder bildekvalitet, kildehenvisning og så videre, men det er utfordringer. 

Les også: Lerøy frifunnet i saken om luseskader

- Sammenligningen halter

Regiondirektøren understreker at på et oppdrettsanlegg med et par hundre tusen fisk står man i en helt annen situasjon enn i saker som gjelder landdyr. Han mener mengden av individer og bildemulighetene gjør at Mattilsynet umulig kan matche dokumentasjonen som de har i saker på landdyrsiden.

I kjennelsen fra Fosen tingrett ble det blant annet pekt på at Mattilsynet kunne ha brukt samme fremgangsmetode som under tilsynet hos Måsøval, nemlig å benytte en undervannsrobot.

- Den sammenligingen halter vesentlig, for det ble gjort på et tidspunkt der fisken var slaktet ut, og det var om å gjøre å undersøke om det var store mengder dødfisk i bunnen. Det var en helt annen situasjon enn å filme i en oppdrettsmerd der det svømmer 170 000 fisk rundt. Det er noen sammenligner her som halter mer enn vi synes er greit, poengterer Knudtsen.

Les også: Lerøy: - Kjenner oss ikke igjen i flere av Mattilsynets påstander

Innrømmer mulig feil

Lerøy har pekt på, og Fosen tingrett har i sin avgjørelse lagt vekt på at flere av bildene Mattilsynet har tatt, ikke stemmer overens med nummereringen. Mattilsynet la i sin rapport frem to bilder av fisk fra merd nummer seks med skader. Problemer er bare at denne merden var tømt flere uker i forkant av tilsynet.

Bilder av beiteskader tatt av Mattilsynet hos Lerøy. I frifinnelsen påpekes det fra retten bl.a. at det for to av bildene er angitt at disse er tatt på merd 6 - en merd som var tømt flere uker før bildene ble tatt. Foto: Mattilsynet
Bilder av beiteskader tatt av Mattilsynet hos Lerøy. I frifinnelsen påpekes det fra retten bl.a. at det for to av bildene er angitt at disse er tatt på merd 6 - en merd som var tømt flere uker før bildene ble tatt. Foto: Mattilsynet

- Hvorfor er det manglende informasjon om hvilke merder bilder av fisken er tatt fra, og hvordan kan det ha seg at Mattilsynet tok bilder av fisk i en merd som allerede var tømt?

- Det er godt mulig at det er en feil i registreringsgrunnlaget våres, men det kan også være andre årsaker til slike ting. Det kan være at nummereringen på tømte merder blir endret, slik at det var merd nummer seks, men at det ikke er det nå lenger.

Regionsdirektøren mener retten ser ut til å forutsette at de skal levere et bildemateriale som nærmest individfokuserer på hver enkelt skadede fisk. Mattilsynet mener man heller burde se helhetsbilde som inspektørene kan få på en merd som er luseskadet, med blodige rygger, blodige hoder, i det de beskriver som et helt uvanlig omfang.

- Hvis bevissikringen skal være slik retten ser ut til å legge til grunn, så vil det være svært vanskelig å gå rettsveien med bildesikring i slike saker, slår Knudtsen fast.

Les også: Mattilsynet har avdekket svært store luseskader hos Lerøy og Måsøval

- Ikke parallell med pelsdyrsaken

Lerøy uttalte da dommen falt at “domspremissene viser at denne saken har likhetstrekk med den senere tids avdekking av tilsynsmyndighetenes kritikkverdige håndtering av tilsynssaker, som blant annet førte til at Mattilsynets leder nylig trakk seg fra sin stilling.” 

I pelsdyrsaken fikk Mattilsynet kritikk for at det var en annen som hadde skrevet rapporten enn den som faktisk gjennomførte tilsynet. Det samme kommer frem av dommen fra Fosen tingrett, under tilsynet hos Lerøy.

 Knudtsen poengterer til Kyst.no at det ligger en vesentlig forskjell i de to ulike sakene.

- Både på inspeksjonstiden og rapportskrivingstiden er ikke dette arbeid som gjøres av enkeltmedarbeidere i Mattilsynet. Det er summen av grunnlagsregistreringen gjort av flere inspektører, og vi arbeider med sånne saker av alvorlig karakter, ikke som enslig ansvar hverken for inspektør eller rapportskriver, men det skjer som et teamarbeid der kompetanse juridisk, veterinærfaglig og inspeksjonsmessig bringes sammen både under rapportskrivingen og under forberedelsene. 

Brukt mye ressurser

Knudsen mener Mattilsynet har en kvalitetssikring av arbeidet som langt på vei overgår det han kaller en normal og prosaisk rapport som kommer av et normalt enkelttilsyn i et slakteri eller på et meieri.

- Det er ikke sånn som retten har lagt vekt på at det har oppstått en rapport som vi ikke har bakgrunn for med flere inspektører og undersøkelser, og at det har vært et brudd i informasjonskjeden over til at rapporten har blitt skrevet etterhvert. Det er det totalt motsatte som har skjedd i denne saken.

- Denne saken har vært belastende i to år, for både Lerøy og Mattilsynet. Det er brukt svært mye ressurser fra begge parter for å komme frem til rettsaken, og vi er som sagt overrasket over at retten så ensidig vektlegger den ene partens vurderinger, spesielt når den hviler på feil grunnlag, forteller regiondirektøren avslutningsvis.

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse