Gå til innhold

Nå vil Lerøy bygge nytt landbasert anlegg for en milliard

I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva (illustrasjon) postsmoltanlegg ferdigstilt med en årlig biomasseproduksjon på om lag 4 000 tonn. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke til en kostnad av en milliard kroner. Illustrasjon: Lerøy Seafood Group.
I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva (illustrasjon) postsmoltanlegg ferdigstilt med en årlig biomasseproduksjon på om lag 4 000 tonn. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke til en kostnad av en milliard kroner. Illustrasjon: Lerøy Seafood Group.

Svakere prisoppnåelse har gitt lavere inntjening til Lerøy i fjerde kvartal. Nå vil selskapet bygge nytt landbasert anlegg til en milliard.

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 5.170 i fjerde kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 5.239 i samme periode i 2019.

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 441 i fjerde kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 769 i fjerde kvartal 2019.

- Den globale pandemien Covid-19 påvirker etterspørselen negativt og har gitt lavere priser både for rødfisk og hvitfisk. Svakere prisoppnåelse er den viktigste årsaken til lavere inntjening i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal i fjor, melder de.

2020

For året 2020 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 19.960, sammenlignet med MNOK 20.427 i tilsvarende periode i fjor.

Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i år 2020 ble MNOK 1.950, sammenlignet med MNOK 2.734 i år 2019.

Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i år 2020 ble MNOK 1.869 sammenlignet med MNOK 2.718 i år 2019.

- Sterke og langsiktige kundefokus har gjort at vi er kommet styrket ut av et krevende år, og er godt posisjonert for årene som kommer, sier konsernleder Henning Beltestad.

Havbuk

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i Havbruk ble MNOK 296 i fjerde kvartal 2020 sammenlignet med MNOK 597 i samme periode i 2019.

Slik skal det nye RAS-anlegget se ut etter planene. Illustrasjon: Lerøy
Slik skal det nye RAS-anlegget se ut etter planene. Illustrasjon: Lerøy

I perioden har Havbruk slaktet 48 tusen tonn sammenlignet med 43 tusen tonn i fjerde kvartal 2019.

I fjerde kvartal 2020 leverer undeselskapene følgende EBIT/kg:

  • Lerøy Aurora på NOK 11,1,
  • Lerøy Midt på NOK 3,4 og
  • Lerøy Sjøtroll på NOK 4,5.

I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK 14,0 i fjerde kvartal 2019 til NOK 6,1 i fjerde kvartal 2020.

- Sammenlignet med samme kvartal i fjor er kostnad per kilo noe redusert, men reduksjon i prisoppnåelse i perioden er betydelig større. Vi har hatt en positiv utvikling i vår kostnad per kilo slaktet fisk i 2020, og fjerde kvartal bekrefter denne utviklingen, sier konsernleder Henning Beltestad.

- Inn i 2021 forventer vi at senere års tiltak og investeringer skal gi en betydelig vekst i volum, at dette vil skalere kostnadsbasen, og gi oss lavere kostnader, fortsetter han.

I 2020 har markedene for sjømat vært negativt påvirket av pandemien Covid-19. Dette gav seg først utslag i markeder i Asia, men utviklet seg gjennom første kvartal 2020 og inn i andre kvartal til å bli et globalt anliggende. Covid-19 har påvirket etterspørselsmønsteret. En større del av konsumet har beveget seg mot dagligvaremarkedet, mens HoReCa segmentet i mange sentrale markeder, i lengre perioder, nærmest har stengt ned. Covid-19 har også påvirket logistikk til oversjøiske markeder spesielt, med reduksjon i fraktkapasitet og følgende kostnadsøkninger i perioden.

Utsikter

Ledelsen og styret påpeker det er umulig å si noe presist om hverken varigheten eller følgene av pandemien, men opplever at den volumveksten som er i dagligvaremarkedet gir grunn til optimisme.

- Det synes som om sjømat stadig bedrer sin posisjon hos forbrukerne og vi er derfor optimister med tanke på den underliggende fremtidige utviklingen for sjømat.

Relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser.

- Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært til stede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon.

De understreker at slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene.

- Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Planlegger nytt RAS-anlegg i Vestland

Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4 000 tonn.

I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora ferdigstilt siste byggetrinn i en utbygging, og anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021.

- I Lerøy Midt går utbyggingen av Belsvik-anlegget i henhold til plan. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets betydelige investeringer i post-smolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slakte-volum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS-teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land, skriver de.

Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke.

- Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg.  Første og andre steg er videre økning i konsernets  produksjon av postsmolt. Siste steg vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan også bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse, forteller de.

- Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på Vestlandet, vil kunne gi gode samspill effekter mellom sjø og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, også kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt også i andre regioner.

Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de to første stegene vil ha et kostnadsestimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10 000 GWT. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.

Slaktevolum

Konsernets produksjon i sjø i 2020 har vist betydelig bedring. Slaktet volum er økt fra om lag 158 tusen tonn i 2019 til 171 tusen tonn i 2020. Videre er stående biomasse økt fra 111 tusen tonn ved utgangen av 2019 til 119 tusen tonn ved utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205.000-210.000 tonn.

- Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi ytterligere vekst i årene som kommer. Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks og ørret i 2021 og fremover, melder Lerøy.

Har du en sak du
vil tipse oss om?