Chilensk steinkrabbe, Cancer edwardsii. Foto: Wikipedia.

Ny forskning: Bademidler mot lus påvirker krabbelarver også i lave doser

Selv i en konsentrasjon på en hundredel av anbefalt behandlingsdose for laks, tok cypermetrin i en studie livet av 100 % av larvene til krabbearten chilensk steinkrabbe. Forskerne bak studien understreker at man vet lite om hva som skjer under og etter kommersielle behandlinger i sjøen, og at effekten fra pyretroider nok er svært lokal.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Fire av de mest brukte bademidlene: cypermetrin, deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid ble testet i forhold til larver av den chilenske steinkrabben (Metacarcinus edwardsii), den viktigste kommersielt utnyttede krabben i landet.

Studien vil bli publisert i oktoberutgaven av det vitenskapelige tidsskriftet Chemosphere. Målsetningen var å gjenskape hva som skjer i kommersiell skala når det utføres badebehandling mot lakselus, og badevannet etterpå blir sluppet ut i det fri. Derfor studerte de syv ulike fortynninger av konsentrasjonene som produsentene anbefaler (CRM) for behandling av C. rogercresseyi med de ulike bademidlene. Man så også på kronisk eksponering i to uker.

Studien undersøkte toksiske effekter på zoea-1-larver (larvestadium hos tifotkreps som bl.a krabbe, noe tilsvarende naupli hos lakselus, red. anm.).

100 prosent dødelighet

- Konsentrasjonene og eksponeringstidene anbefalt av produsentene av de fire forbindelsene har en 100 % dødelig effekt på zoea-1 under akutt eksponering, skriver forskerne i den publiserte studien.

Alle larver var døde etter 30 minutters eksponering for cypermetrin og etter 40 minutter for deltametrin i konsentrasjoner som var hhv. 100 og 20 ganger lavere enn anbefalt behandlingsdose (0.15 and 0.1 μg L−1) .

For azamethiphos så man at det påvirket alle larver også i en konsentrasjon 10 ganger lavere enn CRM, og at hydrogenperoksid hadde minst skadelig effekt.

Azametifos rekker lengst

Forskerne konkluderer med at effekten de observerte var betydelig.

De understreker samtidig at på grunn av produktkarakteristika til pyretroidene er den direkte dødelige effekten av dem sannsynligvis begrenset til der og når de brukes. Derimot vil antagelig virkningen av azametifos kunne påvirke et større område, konkluderer de.

De påpeker også at eksisterende data ikke er tilstrekkelig til å nøyaktig fastslå dimensjonen av effekten disse forbindelsene vil kunne ha i felt.

- Mer forskning er påkrevet for å evaluere konsekvensene av forlenget utviklingstid og/eller redusert bevegelighet, samt effekt av disse forbindelense på pelagiske eller bunndyr-samfunn.