Gå til innhold
Annonse
Akvaplan-niva i samarbeid med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet søker derfor industripartnere til et prosjekt for å teste om bakteriesamfunn etablert på tare kan overføres til rognkjeks slimlag. Foto: Foto: Bjarte Espevik/Kvitsøy Sjøtjenester
Akvaplan-niva i samarbeid med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet søker derfor industripartnere til et prosjekt for å teste om bakteriesamfunn etablert på tare kan overføres til rognkjeks slimlag. Foto: Foto: Bjarte Espevik/Kvitsøy Sjøtjenester

Nærstudier av rognkjeksens hud- og slimlag viser spesielle strukturer som vi ikke tidligere har sett på fisk. Disse kan være eksempel på begrepet «lånt immunitet», hvor fisken låner immunitet fra sitt naturlige miljø, et miljø som er annerledes enn oppdrettsmiljøet.

Annonse

Nå ønsker UiB og Akvaplan-niva seg industripartnere for å studere dette nærmere.

Denne artikkelen er skrevet av: Thor Jonassen og Karin Pittman, Akvaplan-niva AS, Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen.

Som et av flere virkemidler mot lakselus kan oppdrettsnæringen neppe være rognkjeksen foruten. Men fiskevelferden bekymrer når en ser på problemene knyttet til kvalitet, sykdom og dødelighet, som Fiskehelserapporten 2018 peker på. Skal oppdrettsnæringen bli komfortabel med bruk av denne arten må vi finne nye innfallsvinkler og løsninger som kan gi bedre fiskehelse og velferd. Her kan vi trekke lærdom av human medisin og betydningen av menneskets mikrobiota.

Nærstudier av rognkjeksens hud- og slimlag, som utgjør barrieren mot det ytre miljø og førstelinjeforsvaret mot infeksjoner, viser spesielle strukturer som vi ikke tidligere har sett på fisk. Disse kan være redskaper utviklet gjennom lang tids co-evolusjon hvor fisken låner immunitet fra sitt naturlige miljø, som er annerledes enn oppdrettsmiljøet.

Nyoppdagede strukturer

De nyoppdagede foldede strukturene i rognkjeksens slimlag gir stor spesifikk overflate mot det ytre miljø, og kan være et potensielt gunstig substrat for absorpsjon av gunstige (symbiotiske) bakteriesamfunn som rognkjeksen kan låne beskyttelse eller immunitet fra.

Denne teorien om lånt immunitet bygger på kunnskapen fra et raskt voksende forskningsfelt rettet mot ulike interaksjoner mellom vert og symbionte mikroorganismer, som også har vist seg å ha stor betydning i human helse (Ruby, 2008), og har medført en betydelig revurdering av verdien mikroorganismer har for vertens helse og fysiologi.

Vi kan definere symbiose som "nære interaksjoner mellom to forskjellige organismer der minst en av dem drar fordel av forholdet (kommensalisme), i det minste i en periode av livet" (Leung, 2008). Gjennom studier av forskjellige modellorganismer og mennesker har man avslørt symbiotiske assosiasjoner der bakterier har stor betydning for vertens livsfunksjon og helse, og man har funnet at vertens respons på bakteriekolonisering er konservert i vertens gener (Ruby, 2008).

Les hele saken, samt flere fagartikler om rensefisk i vår siste NFexpert-utgave – Ny kunnskap om rensefisk. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse