Ny kunnskap om IPN-immunitet
Et doktorgradsarbeid utført ved Norges veterinærhøgskole har studert immunitet mot IPN hos laks ved bruk av ulike injeksjonsvaksiner. Studien har lagt vekt på identifisering av biologiske markører som mål på immunitet mot IPN.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I doktorgradsarbeidet sitt har Hetron Mweemba Munang’andu sammenlignet bruk av tradisjonelle vaksiner (basert på hele, inaktiverte virus) mot IPN med nye måter å levere virusantigener på, inkludert plasmid-vaksiner, sub-enhetsvaksiner og nanopartikkelvaksiner. Resultatet viste at tradisjonelle, inaktiverte vaksiner var bedre enn vaksiner som var laget ved hjelp av molekylærbiologiske metoder.
Munang´andu har studert IPN virusets egenskaper som vaksineantigen og de biologiske spredningsmønstre ved infeksjonen. Munang’andu fant at de strukturelle egenskapene hos IPN-viruset har betydning både for virusets vaksineegenskaper og de sykdomsfremkallende evner. Noen få aminosyrer som er lokalisert på virusets overflate er bestemmende for hvor høyt nivå av nøytraliserende antistoffer som produseres etter immunisering.
Sykdomsutviklingen ble fulgt ved å spore virusspredningen i indre organer, definere primære organer for virusformering og de patologiske forandringer i pankreas og lever, som er målorganer for viruset. Forbedrete vaksiner reduserte infeksjonshastigheten, virusspredningen og virusreplikasjon. Det ble vist at antigendosen ved vaksinering samsvarte med overlevelse, mens antistoffnivået samsvarte med både redusert infeksjonsrate, fravær av patologi og økt overlevelse.
Munang’andu studerte også genuttrykket hos vaksinert fisk og på dette grunnlaget ble fiskegruppene inndelt etter styrken på antistoffresponsen: lav, moderat eller høy. Videre fant han at genuttrykket hos fisken etter infeksjon var korrelert med økning i virusmengde, og dette kan brukes til å inndele vaksinert fisk i høyt, moderat og dårlig beskyttet grupper. Funnene viser at genuttrykket som gir et fingeravtrykk av både medfødt og ervervet immunitet kan brukes til å forutsi hvor vellykket vaksineringen har vært.
Dette doktorgradsarbeidet er viktig som grunnlag for utvikling av bedre vaksiner for bruk i oppdrettsnæringen og det er vist at mål på ervervet immunitet kan brukes som mål for vaksinens effektivitet.
MSc Hetron Mweemba Munang’andu disputerer 10. desember 2013 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole over avhandlingen “Vaccinology of infectious pancreatic necrosis virus: Immunogenicity, signatures of infection and correlates of protective immunity”.