Gå til innhold
Annonse
Tunikater, gult sekkedyr. Foto: Inge Døskeland.

- Ny marin råvare kan dekke fôringrediens-behovet ni ganger

Tunikater, gult sekkedyr. Foto: Inge Døskeland.

I et prosjekt gjennomført av Vestlandsforsking har man kartlagt potensielle og aktuelle kilder for protein til dyre- og fiskefôr på Vestlandet. De har også funnet lovende kandidater.

Annonse

I prosjektet ble det sett på nye proteinkilder til fôr, og dette inkluderte restavfall fra fiskeoppdrett, slakteri, frukt, bær, ølbrygging, biogass fra husdyrhold og utnyttelse av skogen.

Forsker Otto Andersen presenterte resultatene under et Miljøseminar for akvakulturnæringa i Florø, og forteller til Kyst.no at de har sammenlignet potensiale for de ulike kildene, og hva man forvente.

Prosjektet har avklart hvilke teknologier som er aktuelle i Hordaland og Sogn og Fjordane, som nye biologiske råstoff og restressurser som marine råvarer i fiskefôr.

Forsker Otto Andersen i Vestlandsforsking. Foto: Vestlandsforsking.
Forsker Otto Andersen i Vestlandsforsking. Foto: Vestlandsforsking.

- I hovedsak har vi funnet kilder til to nye typer marine ressurser, dette er tang- og tare, samt dyrking av tunikater. Sistnevnte har et spesielt høyt potensial, sier han.

Dekker behovet ni ganger

I rapporten kommer det frem at tunikater, også kalt kappedyr eller sekkedyr, inneholder hele 60 % protein etter at vannet har blitt presset ut.

Fra én havfarm for dyrking av tunikater i storskala kan man forvente en produksjon på 100-200 kg per kvadratmeter.

- Ettersom tunikater inneholder omtrent 95 % vann, kan man da få ut 4,5 kg protein per kvadratmeter havfarm.

For å beregne potensiale for fremtidig produksjon, har forskerne brukt tall for fjordareal egnet til havbruksproduksjon lavt i næringsnettet. For Sogn og Fjordane og Hordaland er det totalt 831 kvadratkilometer i kategorien beskyttet fjord, og det regnes med at 30 % kan benyttes, altså 249 kvadratkilometer.

I kategorien ferskvannspåvirket og sterk ferskvannspåvirket fjord, har man totalt 771 kvadratkilometer i de to fylkene, og av dette antas det at 100 % kan benyttes.

Samlet areal i begge fylker blir da 1020 kvadratkilometer. Hvis man regner med 4,5 kg protein per kvadratmeter havfarm, er potensialet en produksjon på 4,6 millioner tonn protein i året.

- Dette er nok til å dekke behovet for lakseoppdrett ni ganger, sier Andersen. 

Må utrede miljøkonsekvenser først

Han legger til at det i prosjektet ikke ble tatt hensyn til begrensinger, men at de tok utgangspunkt i tidligere studier som har sett på potensiale til å dyrke blåskjell.

- Vi så for oss at samme krav og områder kunne brukes til å dyrke tunikater, forklarer forskeren.

Det er heller ikke satt noen restriksjoner fra eventuelle miljøbelastninger.

Ettersom tunikater livnærer seg på alger og bakterier, konkluderes det med at man må være oppmerksomme på at populasjonen av disse kan bli redusert ved dyrking av tunikater i store havfarmer.

Andersen mener derfor det er nødvendig å utrede miljøkonsekvensene før noe startes opp, men at potensialet er der. I prosjektperioden har Vestlandsforsk også knyttet kontakt med relevante FOU-aktører og bedrifter som er aktive i utnytting av lokale kilder til fôrproduksjon.

- Flere av disse ønsker å delta i et RFF (Regionalt Forskningsfond)- hovedprosjekt, der det spesielt vil undersøkes hvordan bruk av insekt kan konsentrere opp proteininnholdet i lokale fôrkilder.

Fra avfall til tekstil

Et annet prosjekt som ble presentert av Andersen i Florø var Horisont 2020, som skal gå over tre år. Her skal det sees på lokale kilder til produksjon av bioplast, utredet fra biologiske materialer.

- Avfall fra fiskeindustrien er en mulig kilde, og det skal undersøkes mulighetene for å bruke slam fra oppdrettsanlegg som kilde til å lage bioplast og biotekstil, forteller Andersen.

Med på prosjektet er 16 partnere og 13 europeiske land.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse