Gå til innhold

Ny metode for triploide kamskjell forenkler oppdrett

Åpningen hos et filtrerende kamskjell. Foto: Thorolf Magnesen.
Åpningen hos et filtrerende kamskjell. Foto: Thorolf Magnesen.

I spissen for arbeidet står professor Thorolf Magnesen og selskapet Scalpro. Det siste året har han og samarbeidspartnere arbeidet med å produsere triploide kamskjellyngel for første gang - Per i dag tar det mellom 5-6 år å nå markedsklare kamskjell, med triploid teknologi kan dette halveres, sier Professor Magnesen til kyst.no.

Det siste året har professor Thorolf Magnesen og samarbeidspartnere arbeidet med produsere triploide kamskjellyngel for første gang, i et prosjekt støttet av regionalt forskingsfond for Vestlandet.

- Per i dag tar det mellom 5-6 år å nå markedsklare kamskjell, med triploid teknologi kan dette halveres. Da får vi en meget attraktivt kommersiell situasjon, sier Professor Magnesen.

Magnesen tror at om vi skal lyktes med storskala produksjon av stort kamskjell i Norge må vi utvikle et nytt dyrkningskonsept for havbeite, ellers må vi kan produsere skjell med god vekst i langline-system. Skjell med god vekst kan være triploide eller basert på utvalgte stamdyr med gode egenskaper.

- Scalpro vil fortsette og eksportere yngel til utlandet, men det er usikkert hvor lenge en slik aktivitet kan opprettholdes.

Redusert overlevelse

Thorolf Magnesen, professor ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB
Thorolf Magnesen, professor ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Triploide organismer har vært kjent innen oppdrett en god stund, men det er første gang dette gjøres med kamskjell.

-  Et triploid individ bruker all energi på å vokse til en muskel, og ingenting på reproduksjon, da blir det en vesentlig reduksjon av produksjonstid.

Forsøkene professoren har gjort på Rong i Øygarden viste at det var noe redusert overlevelse i yngelfasen hos triploide kamskjell, i forhold til normale skjell.

Les også: Skal åpne "Skalldyrspa"

- Det var varierende overlevelse på larvene. Den gruppen der vi induserte triploidi ved hjelp av cytochalasin, hadde en lavere overlevelse etter larvefasen.

Professoren forklarer at kontrollgruppen hadde en overlevelse på 52%, men i den behandlede gruppen overlevde kun 10-17%, etter larvestadiet.

- Likevel er overlevelsen høy nok til å fremskaffe betydelige mengder av settlede larver og liten yngel. I tillegg fant vi økt muskelvekst i den behandlede gruppen etter settling.

Nå skal det dokumenteres om skjellene fortsatt er triploide og sterile. Og om de faktisk gir bedre vekst.

- På sikt skal vi lage tetraploide stamdyr, slik at all yngel som blir produsert er triploid uten å måtte behandles med cytochalasin. Da kan vi unngå en eventuell økt dødelighet som følge av triploid-behandlingen, forklarer han.

Nye produksjonsmetoder

Ifølge professoren er en av de største utfordringene i norsk kamskjellproduksjon ikke lenger yngel- og larvefasen, men vekst-fasen frem til markedsstørrelse.

- Tidligere har man tenkt seg at man skulle ha bunnkultur av skjell som bedrev havbeite frem til konsumstørrelse. Når resultatene imidlertid har vært dårlige, blant annet som følge av predasjon og næringstilgang, trenger vi nå en ny metode, slår Magnesen fast.

Johnny Rong og Knut Magnus Persson gjøre klar ørehenging av kamskjell. Foto: Thorolf Magnesen
Johnny Rong og Knut Magnus Persson gjøre klar ørehenging av kamskjell. Foto: Thorolf Magnesen

Derfor har professoren og partnere videreutviklet en bøyestrekkmetode, slik at skjellene henger i liner.

- Ørehenging av skjell gir god vekst og en stor muskel, i tillegg kan man regulere temperaturen og næringstilgangen ved å senke skjellene dypere om vinteren, for å unngå kaldt overflatevann.

Det er enda mer som kan gjøres med selve arten for å få ned produksjonstid og bedre avkasting, mener Magnesen.

I godt over et år har han og partnere i prosjektet sett på hvordan man kan få til mer effektiv produksjon.

- Hovedpoenget for å få til oppdrett av kamskjell i Norge er å utvikle en ny strategi for bunnkulturer, det jobber vi med nå.

Magnesen forklarer videre at i dag er mye av østers-produksjonen basert på triploide skjell, og påpeker at dette er gen-modifiserte organismer, men at situasjonen for prøveprosjektet er avklart med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.

Avl

I et annet relatert prosjekt, EMBRIC finansiert gjennom EUs Horisont 2020, skal det påbegynnes et avlsprogram på kamskjellene.

- Nå skal gunstige individer krysses sånn at vi kan få en gruppe stamdyr der vi kan avle mot gunstige mål, avslutter Magnesen.

Med alle disse prosjektene gående parallelt mener professoren at det fortsatt er håp for kamskjell oppdrett i Norge.

Har du en sak du
vil tipse oss om?