Gå til innhold
Annonse
Interaksjon vill-oppdrett
Interaksjon vill-oppdrett

Behov for fortsatt fokus på å hindre rømming av oppdrettslaks og optimalisering av tiltak mot lakselus er hovedkonklusjonen i en ny utredning utgitt av Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV).

Annonse

– Med senterets fokus på villaksen har vi sett et behov for å samle oppdatert kunnskap om mulige interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks, sier styreleder i KLV Knut Mørkved. Rapporten er en meget grundig faglig oppdatering av Villaksutvalgets innstilling i 1999 når det gjelder lakseoppdrett sin påvirkning på villaks.

Interaksjon vill-oppdrett
Interaksjon vill-oppdrett
En ny rapport tar for seg interaksjonen mellom ville laksestammer og oppdrett

Rapporten er utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe med forskere fra Akvaforsk, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Veterinærhøgskolen. Redaktør av er Bror Jonsson. Ellers har Karin Boxaspen, Peder Fiske, Bjarne Gjerde, Trygve Poppe og Vidar Wennevik bidratt.

Rapporten oppdaterer kunnskapsstatusen om lakselus, økologi, genetikk og fiskesykdom. Konklusjonene i rapporten kan kort oppsummeres som følger:

  • Oppdrettslaks rømmer fra oppdrettsanlegg og konkurrerer med villaks om mat, plass og partnere ved gyting. De tiltakene som er gjort for å redusere rømmingen, har virket slik at det registrerte rømmingstallet har vært forholdsvis stabilt, men fortsatt høgt, i senere år til tross for den raske økningen i fiskeoppdrettet. Rømmingen er imidlertid fortsatt alt for høy, og bør reduseres gjennom fortsatt fokus på problemet.
  • Ved høy tetthet av unger av oppdrettslaks i naturen, kan unger av oppdrettslaks delvis fortrenge og øke dødeligheten hos villaksunger. Men allerede ved lav tetthet kan tilførsel av unger av oppdrettslaks gi vekstreduksjon med effekter på livshistoriekarakterer, biomasse, og produksjon av villaksunger fordi lakseungenes vekst er tetthetsavhengig.
  • Det er genstrøm fra oppdrettslaksen til villaksen i elvene. Det finnes imidlertid bare et fåtall eksperimenter der man har undersøkt styrken på denne genstrømmen, og forsøkene har bare gått over en 1-2 laksegenerasjoner. Det trengs flere og mer langsiktige undersøkelser av dette for at man med større sikkerhet skal kunne avgjøre hvor sterk langsiktig endring rømt oppdrettslaks påfører villaksen.
  • Oppdrettslaksen har ført til at tettheten av lakselus har økt langs kysten. Lakselus er en naturlig del av de marine økosystemene, og bekjempelse i oppdrettsanleggene kommer derfor ikke til å utrydde lusa, men reduserer belastningen for smolt av vill laks og sjøørret. Den tillatte maksimalgrensen for lakselus i mærene fra desember til juni bør senkes fordi oppdrettsnæringen er i vekst slik at antall verter for lakselusen har økt. Synkronisert avlusing av alle anlegg i en region har vist seg å ha svært god effekt, spesielt er metoden god om den benyttes tidlig mens lusenivåene ennå er lave.
  • For andre fiskesykdommer bør man intensivere overvåkningen i naturen for å følge med på om forekomst av sykdom øker som følge av fiskeoppdrettet.
  • Rapporten avsluttes med å foreslå tiltak som kan redusere rømmingsproblemene, og presenterer viktige forskningsoppgaver som vil være til hjelp i det fortsatte arbeidet for å bedre situasjonen for villaksen.

Villaksens utvikling som følge av andre påvirkningsfaktorer som beskatningsforhold, forsuring, vassdragsregulering, fysiske inngrep i vassdragene og ikke minst ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris er ikke omhandlet i rapporten. Dette er tema som KLV nå vil ta fatt i og arbeide videre med. – Det er behov for å få frem ny og oppdatert kunnskap også innen disse områdene og i dette arbeidet ser vi at KLV kan ha en naturlig rolle, avslutter Mørkved.

Rapporten kan i sin helhet leses her

Annonse