Erik Sterud. Foto: Norske Lakseelver

- Ønsker 260 år med laksefangst i én åpen merd

- Salmar søker om å få plassere havmerden sin i utvandringsruta for namsenlaksen. Lakseungene vil møte en luseproduserende biomasse tilsvarende 260 års fangst av laks i Namsen, skriver organisasjonen Norske Lakseelver.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en pressemelding skriver de at organisajonen har sendt bekymringsmelding til Midtre Namdal samkommune, som er ansvarlig for lokaliseringen av oppdrett i regionen.

- Lokaliteten det er søkt om ligger rett ved Aldgården naturreservat, og Salmar skriver at dette kan være en aktuell reservelokalitet for havmerden om den ikke kan plasseres i Frøya kommune.

Tredje lokalitet

De påpeker at dette er tredje lokalitet som er inne i bildet med tanken på plassering av havmerden til Salmar. De to foregående lokalitetene (Håbranden og Nystø) ligger ved øygruppa Froan i Frøya kommune.

- Her har Salmar to andre lokaliteter som har ligget over maksimalt tillatt lusenivå flere uker i år. Dette er også et område med store utfordringer med laksesykdommen PD. Disse to lokalitetene ligger på sin side i utvandringsruta for smolt fra Trondheimsfjorden.

- Salmar frykter opplagt konsekvensene av infeksjon med lakselus eller andre sykdomsfremkallende organismer på fisken i havmerden. For oppdrettsselskapet kan det derfor være en risikoreduksjon å plassere havmerden ved Aldgården, men for Namsos kommune, som har ansvar for både villaksen i Namsen og andre oppdrettere i området, vil oppdrett ved Aldgården representerer en betydelig trussel og risikoøkning som ikke står i forhold til mulig gevinst, forteller fagsjef Erik Sterud i pressemeldingen.

Helt åpen teknologi

Norske Lakseelver påpeker at havmerden til Salmar bygger på gammeldags, åpen merdteknologi.

- Akkurat som i en helt vanlig merd, vil det i havmerden være uhindret utveksling av sykdomsfremkallende organismer mellom fisken inne i merden og fisk utenfor merden, påpeker Erik Sterud.

Havmerden bygges for å kunne betjene åtte oppdrettskonsesjoner. Dette tilsvarer et årlig utsett av minst 1,6 mill smolt, og en maksimal stående biomasse på 6240 tonn laks, ifølge organisasjonen.

- For å illustrere hvor mye dette er, så vil det med årets fangstresultat i Namsen ta 260 år å fiske en tilsvarende mengde laks i elva, påpeker Sterud.

Gigantisk smittereservoar

Norske Lakseelver mener at størrelsen forteller noe om hvilket potensial havmerden har for å virke som et enormt smittereservoar for lakselus og andre sykdomsfremkallende organismer.

- For ikke å snakke om hvilken trussel en eventuell rømming fra denne lokaliteten kan ha å si for villaksbestanden i Namsen. På grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks tilfredsstiller ikke laksebestanden i Namsen myndighetenes minimumskrav i henhold til Kvalitetsnormen for villaks. Dette er alvorlig og vi kan ikke risikere en ytterligere forverring som resultat av rømmingsulykker i Namsens nærområde, understreker Sterud.

Organisasjonen påpeker også at Salmar i sin søknad snakker varmt om arbeidsplasser, men at det er ikke lagt fram noe samfunnsøkonomisk analyse som sannsynliggjør en gevinst for kommunen.

- I analysen må det også tas med hvilken betydning villaksen har for arbeidsplasser, turisme og reiseliv for kommunene i regionen. Omsetningen rundt laksefiske i Namsen ligger i størrelsesorden 60 millioner i året, og det må selvsagt tas med i betraktningen her, avslutter Sterud.