Gå til innhold
Annonse

Ønsker ikke åkeren som produksjonssted for fôrråvarer

I egne merder uten fisk, men plassert rett i nærheten av vanlige laksemerder dyrkes noe av taren til Ocean Forest i hengekulturer på lokaliteten Rongøy utenfor Øygarden i Hordaland. Foto: Pål Mugaas Jensen.
I egne merder uten fisk, men plassert rett i nærheten av vanlige laksemerder dyrkes noe av taren til Ocean Forest i hengekulturer på lokaliteten Rongøy utenfor Øygarden i Hordaland. Foto: Pål Mugaas Jensen.

- Fôret utgjør det største bidraget til oppdrettslaksens CO2-avtrykk og konkurrerer med produksjon av mat til direkte humant konsum. Det kan derimot forandres ved å utnytte nye marine fôrkilder som ikke konkurrerer med landbasert matproduksjon. Det sier nyansatt havbruksrådgiver i miljøstiftelsen Bellona i et intervju med kyst.no.

Annonse

Anders Karlsson-Drangsholt, ble i august ansatt som ny havbruksrådgiver i miljøstiftelsen Bellona etter at Solveig van Nes gikk til kommunikasjonsbyrået Creuna. Han skal jobbe innenfor feltet havbruk og delta i prosjektet Ocean Forest, hvor Bellona samarbeider med Lerøy Seafood Group.

Kyst.no har tatt en prat med den nye havbruksrådgiveren om hvilken tanker han har rundt den videre utviklingen av norsk oppdrettsnæring.

Les også: Ny havbruksrådgiver i Bellona

Anders Karlsson-Drangsholt er ny seniorrådgiver, havbruk for Bellona. Foto: Bellona.
Anders Karlsson-Drangsholt er ny seniorrådgiver, havbruk for Bellona. Foto: Bellona.

Anders Karlsson-Drangsholt understreker naturlig nok at han mener det er miljøet som styrer vekstraten til oppdrett, og mener man må bort fra bruk av råvarer som dyrkes på bondens åker.

- Jeg tror det er viktig å se på flere områder for å sikre bærekraftigheten til næringa i framtida, gitt en femdobling i produksjonen. Næringas klimaavtrykk, bruk av fôrråvarer og ressursutnyttelse er områder det bør satses på for framtida. Oppdrettslaksens klimaavtrykk formes i stor grad av produksjonen av fôrråvarene, men elektrifisering av fartøy og flåter bør også satses på.

- Fôrråvarene bør også dyrkes på en mer klimavennlig måte og ikke legge beslag på matjord som i dag. Her byr havet selv på mange løsninger, gjennom økt utnyttelse av restråstoff fra fiskeri eller dyrking av tare, blåskjell eller andre arter til fôr, utdyper han.

Tro på tare

Bellona-rådgiveren mener det vil gi en mer differensiert næring med flere bein å stå på.

- Under ressursutnyttelse er integrert, multitrofisk oppdrett veldig aktuelt, men andre løsninger som oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg bør også bli viktig. I dag er det en stor andel av ressursene i fôret som forsvinner ut i havet. Det er hverken bra for miljøet eller økonomien, påpeker Karlsson-Drangsholt.

- Hvilke andre typer arter i sjøen (i Norge) ser du for deg kan bidra til mer mat i verden?

- Norge har en lang kyst med et stort potensiale for matproduksjon, men i det store bildet er det vanskelig for oss å mette verden med mat produsert i Norge. Jeg tror heller på at kunnskapsoverføring fra Norge kan forbedre fiskeri og akvakultur andre steder i verden, for der er vi som nasjon gode, sier han og peker videre på at vårt bidrag bør være å eksportere kunnskap for å sikre miljømessig forsvarlig produksjonsvekst i akvakultur og bærekraftige fiskerier verden over.

- Uten det klarer vi ikke å mette verden i framtida. I Norge kan vi derimot dyrke arter som bidrar til å fjerne avhengigheten av langtransporterte fôrråvarer til fiskeoppdrett. Her er det mye potensiale i storskala taredyrking og blåskjell, legger han til.

Taredyrking. Foto: Jon Funderud, Seaweed Energy Solutions.
Taredyrking. Foto: Jon Funderud, Seaweed Energy Solutions.

Storskala taredyrking ser han for seg som et mål for tida fremover, og mener det er en ressurs som har enormt potensiale som råstoff for bioraffinering, med mange forskjellige produktstrømmer.

- Bioetanol og ingredienser til fiskefôr er to av disse. Samtidig er det viktig at vi får på plass verdikjeder rundt storskala dyrking og bioraffinering av tare og kunnskap om hvilke effekter det vil ha på miljøet. Det er viktig å unngå situasjonen med førstegenerasjons biodrivstoff fra landplanter, som har et større CO2-avtrykk enn fra fossile kilder og samtidig legger beslag på matjord, kommenterer han.

- Tilpasset lokaliteten

Karlsson-Drangsholt er ikke så opptatt av hvor oppdrettsproduksjonen skal skje i fremtiden, bare den er så miljømessig forsvarlig som mulig.

- Produksjonen og teknologien må være tilpasset lokaliteten, akkurat hvor produksjonen skjer er mindre viktig. Jeg tror IMTA (integrert, multitrofisk oppdrett, red. anm.) er én viktig løsning. Produksjon av storsmolt på land for overføring til sjø kan være en annen, så lenge det ikke fører til en intensivert sjøfase med lik utnyttelsesgrad av lokalitetene som i dag, sier Karlsson-Drangsholt.

Han tror også vi kommer til å se en spredning i hvilke arealtyper som tas i bruk. For å få til den produksjonsøkningen det legges opp til i norsk havbruk tror han Norge er nødt til å se på offshorelokaliteter.

- Men med store volumer og få enheter er det enda viktigere å påse at det gjøres forsvarlig, siden konsekvensene fort blir store om noe går galt eller ikke fungerer som tiltenkt, konstaterer han.

Tre viktige momenter

Karlsson-Drangsholt lister overfor kyst.no tre viktige momenter som peker seg ut som bør få fokus: "Nye oppdrettsformer og arter", "økt ressursutnyttelse av avfall fra oppdrett", og "helhetlig miljøfokus - fra dyrking av råvarer til transport av ferdig produkt".

Han trekker også frem lakselus.

- Lus er en stor utfordring for næringa. Næringa bør også ta innover seg at selv om hver oppdretter har et lusenivå under Mattilsynets grense betyr det ikke nødvendigvis at det er godt nok for miljøet. I tillegg er andre sykdommer og rømming viktige utfordringer. Gitt veksten som er forventet frem mot 2050 kommer andre miljøproblemer også til å bli viktigere. En femdobling av produksjonen vil gi en stor økning i fôrforbruket og utslipp av næringssalter og organisk avfall, sier rådgiveren.

Fôr illustrasjon. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.
Fôr illustrasjon. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.

- Fôret utgjør det største bidraget

Han mener det da er viktig å være i forkant med biologiske og tekniske løsninger, både for å redusere utslipp og øke effektiviteten i produksjonen for å utnytte så mye av næringsstoffene i fôret som mulig.

- Gode, bærekraftige fôrråvarer blir også viktigere. Spesielt avhengigheten av landdyrkede planter til proteinkonsentrat og fett i laksefôr er et problem. Fôret utgjør det største bidraget til oppdrettslaksens CO2-avtrykk og konkurrerer med produksjon av mat til direkte humant konsum. Det kan derimot forandres ved å utnytte nye marine fôrkilder som ikke konkurrerer med landbasert matproduksjon. Her kan storskala bioraffinering av tare være et spor, økt utnyttelse av marint restråstoff fra fiskeri og lite utnyttede marine arter et annet.

- Blåskjellmel god fôrråvare

Lerøy Seafood har i samarbeid med Bellona etablert anlegg for produksjon av tare gjennom Ocean Forest-prosjektet. Foto: Pål Mugaas Jensen. 
Lerøy Seafood har i samarbeid med Bellona etablert anlegg for produksjon av tare gjennom Ocean Forest-prosjektet. Foto: Pål Mugaas Jensen. 

Rådgiveren blir nå en viktig del av teamet som jobber med Ocean Forest, et prosjekt de har etablert i samarbeid med Lerøy Seafood Group.

Målet med Ocean Forest er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk. De ønsker å starte forskning og utvikling, innovasjon og implementering av nye former for biomasse som en integrert løsning for havbruk basert på en bærekraftig multikultur som er bedriftsøkonomisk lønnsom.

- Hva er det mest positive som har kommet ut av Ocean Forrest prosjektet så langt? 

- Vi har belyst noe av potensialet for integrert oppdrett på en ny måte og satt fokus på dette i Norge. I Ocean Forest har vi vist at blåskjellmel fungerer godt som råvare i laksefôr og at det derfor er mulig å resirkulere noe av næringsstoffene som i dag går tapt i lakseoppdrett ved å dyrke blåskjell i tilknytning til laksemerder. Det viser også at det er et potensial for å utnytte andre ressurser enn det som brukes i dag. Vi har også dyrket tare med gode resultater.

Han sier at ett hovedmål med Ocean Forest er å vise at andre løsninger enn dagens lakseoppdrett er mulige og at å ta i bruk disse kan ha mange fordeler.

Vil ansette flere

Oppdrett er tydlig et satsingsområde for Bellona for han blir ikke den eneste nyansettelsen i selskapet.

- Vi kommer med spennende ting i tida fremover. I tillegg til at jeg er Bellonas nye havbruksrådgiver, får vi på plass en person til innenfor havbruk i løpet av høsten, opplyser han til slutt.

  • Anders Karlsson-Drangsholt har en mastergrad i akvakultur og en doktorgrad i fiskefysiologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tema i doktorgraden var effekter av overmetning av O2 og CO2 i oppdrett.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse