Gå til innhold
Annonse
Figur 1: Sonestruktur i Nord-Trøndelag.
Figur 1: Sonestruktur i Nord-Trøndelag.

I dette innlegget presenteres viktig PD-lærdom fra felt i Nord-Trøndelag der man gjennom flere tiltak har klart å holde de siste utsettettene av laks PD-virus-fri.

Annonse

Denne artikkelen er skrevet av: 

Bjørn Gillund, veterinær, Kari Lervik, veterinær, Aoife M. Westgård, veterinær og Paul J. Midtlyng, forsker, Veterinærhøgskolen NMBU

paul.midtlyng@nmbu.no

Nord-Trøndelag og sør i Nordland ble i 2016 og deler av 2017 rammet av en omfattende SAV2-epidemi, der en tredjedel av alle sjølokalitetene fikk påvist PD-virus. Gjennom flere tiltak har man imidlertid i klart å holde de påfølgende utsett PD-virus-fri. Her presenteres viktig lærdom der en gjennomtenkt og helhetlig strategi fra smolt til slaktefisk er grunnpilaren.

Oppdrettere og fiskehelsepersonell i Nord-Trøndelag og sør i Nordland har lenge levd i frontlinja for kampen mot PD.  Hele 2016-utsettet samt vårutsettet 2017 ble rammet av en omfattende SAV2-epidemi (se Norsk Veterinærtidsskrift nr. 1/2019) med til dels store konsekvenser for de selskapene som ble rammet. 13 av i alt 40 sjølokaliteter fikk påvist virus med eller uten kliniske sykdomstegn.

Oppdrettere og fiskehelsefolk slo seg imidlertid ikke til ro med at slaget var tapt, og påfølgende utsett (høst 2017, vår 2018, og høst 2018) har på tross av omfattende testing ikke fått påvist PD-virus. Etter at de tre smittede generasjonene var slaktet ut har området så langt vært uten SAV2-påvisning.  En viktig lærdom er at utfordringer med PD, lus og ILA ikke kan løses hver for seg eller gjennom enkelttiltak, men krever en gjennomtenkt og helhetlig strategi fra smolt til slaktefisk.

De viktigste drifts- og smitteverntiltak som vi mener har vært av betydning for å stoppe PD-epidemien:

En gjennomtenkt sonestruktur med reell brakklegging

Gjennom grundige diskusjoner og etappevis arbeid over lengre tid kom matfiskoppdretterne i Nord-Trøndelag overens om et sonevis driftsopplegg som vist i figur 1 – toppbildet. Fisk i henholdsvis partalls- og oddetallsår ble satt ut nord og sør for Vikna. Viktigste prinsipp har vært at «oppstrøms» soner bør tømmes for fisk før neste generasjon smolt settes ut. På den måten begrenses risikoen for vannbåren smitte til yngre generasjoner fra fisk som nærmer seg slakting.

Strømforholdene i området må være viktigste holdepunkt for sone- og driftsstrukturen; det minsker risikoen for passiv smittespredning på en «agens-uavhengig» måte og ruster næringen for framtiden. Nærmer vi oss dette med driftsformen som er innført i Nord-Trøndelag og Bindal?

Figur 2: Sonekart over Follafjorden.
Figur 2: Sonekart over Follafjorden.

Vaksinasjonskampanje mot PD

Etter intensiv rådslaging blant fiskehelsefolk og oppdrettere ble all smolt satt ut høsten 2017 i midtre del av sonen «Follafjorden» (se figur 2 – kart) vaksinert mot PD.  Til tross for PD-utbrudd hos fisk som sto i den tilgrensende sonen Vikna Sør er denne generasjonen nå utslaktet uten at det ble gjort positive PCR-funn for PD-virus.  Fisk satt ut nord for dette; vår 2018 i Vikna Nordøst og høst 2018 i Bindalsfjorden, er også vaksinert med unntak av én lokalitet.

Figur 3: Barnehage-prinsippet: Smolt settes ut i et mest mulig skjermet fjordsystem og flyttes til mer eksponerte påvekstlokaliteter (med større MTB) 6-9 måneder etter utsett.
Figur 3: Barnehage-prinsippet: Smolt settes ut i et mest mulig skjermet fjordsystem og flyttes til mer eksponerte påvekstlokaliteter (med større MTB) 6-9 måneder etter utsett.

Vi mener at systematisk, sonevis gjennomvaksinering av nye generasjoner kan spille en nøkkelrolle for å redusere oppformering og spredning av latent («sovende») infeksjon med SAV-2.  

Etter vår mening er det er på tide å bruke vaksinering i en trinnvis strategi for en mer offensiv kontroll med PD.  Ikke minst gjelder dette i områder som er endemiske for å hindre kliniske utbrudd, tap og spredning av virus, herunder også for å redusere smitterisikoen over branngatene.

«Barnehager» for å skjerme nyutsatt smolt  

Det vi kaller «barnehageprinsippet» betyr at smolt settes ut i et mest mulig skjermet fjordsystem og etter hvert flyttes til mer eksponerte påvekstlokaliteter (med større MTB) 6-9 måneder etter utsett (Figur 3).

Figur 4: Forskjell i lusenivå mellom barnehagelokaliteter (BH1-3) og direkteutsett (dir.utsett). Behandling med Slice i uke 51 og ferskvann i uke 52 for direkteutsettet. Barnehagelokalitetene er ubehandlet. Totalt antall lus er sum fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne hunnlus.
Figur 4: Forskjell i lusenivå mellom barnehagelokaliteter (BH1-3) og direkteutsett (dir.utsett). Behandling med Slice i uke 51 og ferskvann i uke 52 for direkteutsettet. Barnehagelokalitetene er ubehandlet. Totalt antall lus er sum fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne hunnlus.

Forutsetningen er at fisken er av samme generasjon og har samme status vedrørende listeført sykdom som dit den flyttes til.  Etter vår mening gir dette en rekke smittemessige fordeler:

- Det skjermer smolten maksimalt fra både strøm- og brønnbåtsmitte. Lusestatus fungerer som en god indikator; påslaget det første halvåret i sjø er svært lavt og viser at vannbåren smitterisiko fra eldre generasjoner er minimalisert (figur 4).

- Det medfører færre og i de fleste tilfeller ingen behandling mot lus, dermed redusert fare for vektorsmitte de første 6-9 månedene i sjø.  Det gir også bedre fiskevelferd og mindre stressindusert sykdom.

- Bruk av barnehagelokaliteter med flytting gir årlig brakklegging av lokalitetene som er innbefattet.

Lavrisiko flytting av barnehage-fisk

Ukritisk flytting av fisk over større avstander og mellom områder med forskjellig sykdomsstatus for listeførte agens er åpenbart risikofylt. Likevel må man unngå å bli mer katolske enn paven, men heller analysere smittesituasjonen og ulike opsjoner helt konkret.  Man må skille mellom flytting med høy risiko og flytting med lav risiko. Flytting over begrensede avstander mellom robuste soner med lik sykdomsstatus, må etter vår mening anses som av lav risiko.

Kombinert med en «alt inn-alt ut» strategi for å bryte smitteveiene i tid, er lavrisiko flytting ikke et nytt prinsipp, men en innarbeidet modell i både i fjørfe- og svineproduksjonen. Det er faktisk del av optimal produksjonsstrategi i nesten alt industrielt husdyrbruk i vår del av verden.

  • Slaktegriseksempelet: Smågris selges videre og flyttes til slaktegrisprodusenter. I forbindelse med flyttingen behandles smågrisene mot endoparasitter før de settes ut i en brakklagt besetning. Dette innebærer at grisen «nullstilles» ifm. flytting og kan oppdrettes på en måte som medfører mindre parasittbelastning enn om den skulle blitt værende på samme lokasjon gjennom hele produksjonsperioden. Ved transport av SPF-gris (Spesifikk Patogen Fri, innebærer at besetningen er fri for definerte sykdomsfremkallende mikrober), stilles det ekstra krav til biosikkerhet tilknyttet transportmiddelet.
  • Fjørfeeksempelet: Egne oppalsfjøs benyttes fra klekking til kyllingen er kjønnsmoden. Vaksinering mot endoparasitter/koksidiose gjennomføres før flytting, slik at utbrudd forhindres. Oppdeling av produksjonen gjennom bruk av oppalsfjøs har også en miljøgevinst, ettersom gjødselproduksjonen på hver lokasjon begrenses. Ved transport av foreldredyr stilles det ekstra krav til biosikkerhet tilknyttet transportmiddelet.

Samarbeid om smittevern

Alle oppdrettsselskapene i Nord-Trøndelag og Bindal samarbeider og utvikler felles planer og virkemidler for å øke biosikkerheten i området.  En viktig del av dette er samarbeid om brønnbåter som allerede har pågått i mange år. Lange charterkontrakter med rederiene og løpende lokal koordinering bidrar til at de arbeider mer regionalt, og dessuten om nødvendig kan prioritere fjerning av smittet fisk – til oppdrettsfellesskapets beste.  Et annet eksempel er investeringer i tungt utstyr for ikke-medikamentell lusebehandling som i stor grad disponeres i samarbeid mellom flere oppdrettere og holdes innenfor et avgrenset område.

En viktig del av dette arbeidet, som lukket slakting av fisk med påvist sykdom og strenge krav til hygiene etter en båt har håndtert fisk med påvist PD, er nå innarbeidet som bestemmelser i kontrollområdeforskriften.

Det gjennomføres dessuten ekstra biosikkerhetstiltak for skjermede barnehagefjorder som særlig regulerer og begrenser trafikk inn i området og som også innebærer utvidet screening for ytterligere å redusere risikoen for flytting av latent smittet fisk.

Diskusjon

PD er blant de meste smittsomme virusene i norsk oppdrettsnæring og hovedkilden for spredning er merder med klinisk PD som skiller ut mye virus. Uten rasjonelle og (kostnads-) effektive tiltak mot disse får vi ikke sjukdommen under kontroll. Dernest kommer tiltak mot spredning fra merder som har latent smittet, men klinisk frisk fisk. Vi har stor tro på bruken av effektive PD-vaksiner, og en robust agens-uavhengig sonestruktur. Det trenger ikke alltid være stamping-out!

Summen av tiltak mot SAV2 som ble gjennomført i Nord-Trøndelag og Bindal i 2017-2018 har vist seg mer effektiv enn tidligere bekjempelsestaktikk. Mange av disse tiltakene er gjennomført på frivillig basis.  SAV2-epidemien i Nord Trøndelag og Bindal i 2017-2018 har blitt stoppet, og risikoen for spredning nordover er kraftig redusert. Derfor må innsatsen i dag rettes mot nysmitte fra endemisk område i sør.

I skrivende stund står det 57 smittede lokaliteter i Sørt-Tøndelag og Nordmøre (Kilde: Barentswatch), hvor to av lokalitetene ligger nær Buholmråsa som er «branngate» til Nord-Trøndelag. Vi mener vaksinering i dette området vil være et viktig bidrag for å redusere smittepresset nordover og bekjempe PD.

Vi mener at den vellykkede bekjempelsen av PD i Nord Trøndelag og Bindal skyldes en helhetlig strategi for området som i hovedsak er utformet av oppdrettsbedriftene sammen med tilknyttet fiskehelsepersonell. Fokus har vært på analyser av den faktiske situasjonen i de forskjellige sonene, og både geografisk og driftsmessig vekselbruk for å hindre overføring til neste generasjon. Oppdretterne i området har påtatt seg store kostnader og merarbeid for å få dette til. Å gå fra endemisk- til friområde for PD kommer ikke av seg selv!

Enkelte er skeptiske til «barnehageprinsippet» ut fra en læresetning om at all flytting av fisk i sjø er av det vonde.  Vi mener kontrollen av PD-epidemien i Nord-Trøndelag og Bindal, samt utstrakt og vellykket bruk i sammenliknbare husdyrnæringer, viser at så ikke er tilfelle.  Kampen for kontroll med PD må bygge på en konkret, vitenskapelig basert analyse av den epidemiske situasjonen og hvilke taktiske muligheter som har størst sjanse for å lykkes.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse