Gå til innhold
Annonse
Fra venstre: Ruben Langlo i Vital Seafood, Kari Skjånes i NIBIO og Alf Erik Gjørven i Folvengaard AS (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Fra venstre: Ruben Langlo i Vital Seafood, Kari Skjånes i NIBIO og Alf Erik Gjørven i Folvengaard AS (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

De store forskningsmiljøene i Norge har nå gått sammen for å bygge et nettverk av pilotskala produksjonsanlegg for mikroalger til laksefôr.

Annonse

Vital Seafood vil åpne sitt eget anlegg i Stranda. Nettverket av pilotreaktorer inkluderer også fôrproduksjon i landbruk, og den første fotobioreaktoren på et norsk gårdsbruk skal allerede være klar for produksjon i Stryn til høsten. 

Bærekraftig mikroalgeindustri

– Vi ser at vi rykker nærmere målet om en bærekraftig mikroalgeindustri i Norge. Behovet i næringen er der, og disse reaktorene viser at det er konkret teknologi som kan investeres i. Reaktorene kan settes opp der fôr- og matproduksjonen er. Det er som fotosyntesen i stor skala, sier prosjektleder Stig A. Borgvang i NIBIO.

Dag Hjelle. Foto: Erling Fløistad, NIBIO
Dag Hjelle. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

I dag importeres 400 000 tonn soyaprotein fra Brasil. I tillegg tilsettes det mye næring og andre stoff i fiske- og dyrefôret som algene kunne bidratt med naturlig. Resultater fra forskningen viser at algeråstoffet kan inneholde 60 prosent protein, noe som er mer enn det dobbelte av soyaen som blir importert i dag. 

Borgvang forteller at forsøkene i reaktorene viser at landet kan være selvforsynt med de sentrale næringskjedene som vi i dag importerer og tilsetter i matproduksjonen.

Algeseminar i Stryn 

12. til 14. juni var internasjonale algeforskere samlet på Folven gård i Stryn, som er en del av forskningsrådsprosjektet Alge To Future (A2F) i regi av NIBIO. Her ble både deltakere og media presentert for en fotobioreaktor som skal dyrke mikroalger av CO2-utslippene fra kyrne på gården. 

– Dette er den første bioreaktoren som er installert på et gårdsbruk, forteller melkebonde Rolf Olav Gjørven (27). Han ser en høyteknologisk fremtid for matproduksjon både på land og i hav, og sier at utnytting av hele kretsløpet, fra energibruk til avfallsstrømmer, er viktig for å sikre bærekraftig produksjon i alle ledd.

Utnytting av hele kretsløpet

På Folven gård bruker Gjørven og nabo Dag Hjelle lokal kraftproduksjon fra eget vannkraftverk som gir energien til lys som mikroalgene trenger for å vokse. Mikroalger vokser i vann, lever av CO2 og får energi fra lyset. 

– Fri tilgang til rent vann og egen elektrisk kraft fra elven er noen av de viktigste fortrinnene vi har her hos oss, forteller Dag Hjelle i Folven.

Prosjektleder Stig A. Borgvang. Foto: Erling Fløistad, NIBIO
Prosjektleder Stig A. Borgvang. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

Som en del av A2F-prosjektet blir de den første private gården som satser kapital i en helt ny næring. De etablerer et naturlig kretsløp gjennom forbrenning av metangass fra melkeproduksjonen som igjen gir CO2 til algene.

I Bergen har Nofima allerede produsert flere hundre kilo grønt fiskefôr, i tillegg til råstoff som nå blir prøvd ut i brødbaking og ølbrygging i samarbeid med A2F.

Ved Vital Seafood sitt anlegg i Stranda er de i ferd med å sette opp en fotobioreaktor som går inn i kretsløpet i råstoffproduksjon til laksefôr. Soyaproteinet som brukes i dag importeres fra markeder med høy risiko. Skal vi femdoble norsk lakseproduksjon og mette ni, ti milliarder menneske på jorda i 2050, må fôret inneholde mye mer egendyrket råstoff, og ikke råstoff som vi høster fra et allerede presset råvaremarked. 

Nettverk av produksjonsanlegg

Flere forskningsmiljø i Norge har pilotanlegg for produksjon av mikroalger. Nå samles alle disse miljøene i en felles satsing for å komme et langt steg videre. For å ta utviklingen videre må volumet av bioråstoff økes. Til nå har algeforskningen foregått i labskala, men for å teste mikroalger i større kvanta for både fiskefôr og annen matproduksjon må en ha større mengder bioråstoff. Et stort nettverk av pilotanlegg kan dermed levere råstoff til produksjon i så store volum at det er mulig å fôre for eksempel laks over tid. De prøveproduksjonene som er gjennomført viser lovende resultat. Laksekjøttet blir rødere med mikroalger. Videre samarbeide vil teste dette i stor skala. 

Fakta 

Forskningsprosjektet Algae to Future (A2F) har de siste årene samlet 20 forskningsmiljø i et nettverk som kan dyrke proteiner, feite omega-3 fettsyrer, antioksidanter, og de sentrale næringsstoffa som vi trenger i maten. Les om A2F-prosjektet: https://www.nibio.no/prosjekter/algae-to-future-a2f 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse