Gå til innhold
Annonse

Regjeringen vurderer krav til nullutslipp på havbruksbåter

Statsminister Erna Solberg vil halvere utslippene fra den norske skipsfarten innen 2030. Ett av tiltakene kan være krav om nullutlippsfartøy i havbruksnæringen. Foto: Helge Martin Markussen.
Statsminister Erna Solberg vil halvere utslippene fra den norske skipsfarten innen 2030. Ett av tiltakene kan være krav om nullutlippsfartøy i havbruksnæringen. Foto: Helge Martin Markussen.

Torsdag lanserte regjeringen sin handlingsplan for grønn skipsfart. Der forteller de at de vurderer nullutslippskrav til servicefartøy.

Annonse

Regjeringen ønsker å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030, samt å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier.

Første ledd i å nå målet er gjennom lanseringen av en handlingsplan for grønn skipsfart.

- Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene, heter det i en pressemelding.

Der skriver de også at regjeringen også vil vurdere krav om innføring av null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.

Sentrale forslag i den nye handlingsplanen

  • Arbeide videre med økonomiske støtteordninger til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud. Det skal også tas hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger ferge- og hurtigbåtsamband i revisjoner av inntektssystemet for fylkeskommunene.
  • Stimulere til økt etterspørsel etter grønne transportløsninger til sjøs. Regjeringen vil invitere næringen til å drøfte en mulig intensjonsavtale om miljøvennlig flåtefornyelse for lasteskip.
  • Vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for nye driftsfartøy i oljenæringen og for servicefartøy i havbruksnæringen.
  • Mål om utslippsfrie havner der det ligger til rette for det innen 2030.
  • Vurdere å etablere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i norske registre (NIS og NOR).

- Norge er ett av få høykostnadsland som fortsatt bygger skip. Til gjengjeld er disse svært høyteknologiske og avanserte, noe som utgjør et viktig konkurransefortrinn for verftene. Verftene har omstilt seg fra hovedsakelig bygging av offshoreskip for noen år siden, til bygging av varierte skipstyper som brønnbåter, fiskeri-/havbruksfartøy og passasjer-/cruiseskip, påpeker de.

Generasjonsskifte i flåten

Videre skriver de i handlingsplanen at flåten av brønnbåter har vokst i takt med veksten i oppdrettsnæringen.

- Mattilsynets nye krav til renseutstyr for avløpsvann vil tre i kraft i 2021. Det vil trolig føre til et generasjonsskifte i flåten, ettersom ombygging ikke vil være hensiktsmessig for eldre og små brønnbåter. De mener også at kombinasjonen av CO2-avgift og støtte fra Enova til energi- og klimatiltak gir oppdrettsnæringen insentiver til å utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger.

- En videre opptrapping av CO2-avgiften, slik som varslet i Granavolden-plattformen, og en videreutvikling av Enova som et viktig virkemiddel i klimapolitikken, vil forsterke disse insentivene.

Enova har så langt tildelt støtte til en rekke prosjekter i havbruksnæringen, blant annet til arbeidsbåter og brønnbåter, men også til næringens satsing på landstrøm.

- Verdens første batterihybride arbeidsbåt til bruk i oppdrettsanlegg ble sjøsatt og tatt i bruk i 2017, og en batterihybrid slaktebåt er satt i drift. Begge fartøyene har mottatt støtte fra Enova. I kombinasjon med støtte gjennom virkemiddelapparatet vil det være mulig å få en raskere innfasing av nye teknologier og løsninger i dette segmentet ved bruk av miljøkrav og reguleringer.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse