Andelen rømte oppdrettslaks på gyteplassen har gått ned, viser publiserte rømmingstall fra de siste 30 år. Fotograf: Rune Muladal/Naturtjenester i Nord.

- Rømmingsfokus har hatt effekt

Et strengere regelverk og tekniske krav til oppdrettsanlegg har helt klart hatt effekt. Det sier forsker ved Havforskningsinstituttet Kevin Glover i forbindelse med at rømmingsdata for de siste 30 år er publisert i vitenskapelig tidsskrift.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nå er alle norske rømmingsdata fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science. Denne norske tidsserien er ifølge Glover verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen.

- Publiseringen er gjort i et samarbeid mellom alle de viktigste forskningsmiljøene i Norge, noe som er et ekstra kvalitetsstempel, sier han i en kommentar på Havforskingsinstituttets hjemmeisder.

Etter gjennomgang av hele tallmaterialet, ser forskerne en tydelig trend:

- Selv om produksjonen av oppdrettslaks har økt kraftig i denne perioden, ser vi at andel rømt oppdrettslaks ikke har økt tilsvarende. Det tyder på at strengere regelverk og tekniske krav til oppdrettsanlegg har hatt effekt og at oppdretterne har større fokus på å unngå rømming nå enn tidligere, sier Glover.

Han påpeker at situasjonen hadde vært en helt annen i dag om man ikke hadde fått til dette økte fokuset.

- Dersom antall rømt fisk hadde økt like mye som produksjonen, hadde vi hatt mye mer oppdrettsfisk i elvene nå enn det vi har. Likevel er det så mye rømt fisk i elvene at vi gjennom overvåkingen ser at de ville laksebestandene har blitt genetisk påvirket, avslutter Glover.