Gå til innhold
Annonse

- Rømt oppdrettslaks er fortsatt den største trusselen mot laksebestandene

Illustrasjonsbilde: Rømt laks. Foto: Sjømat Norge.
Illustrasjonsbilde: Rømt laks. Foto: Sjømat Norge.

Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), viser at det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor endte på cirka 522 000 laks, noe som betyr en liten økning fra året før. Men de siste 32 årene er innsiget halvert og rømt oppdrettslaks framstår generelt som den største trusselen mot norske laksebestander, ifølge VRL.

Annonse

Rapporten «Status for norske laksebestander i 2016» inneholder både analyser av fangst, lakseinnsig, oppnåelse av gytebestandsmål, rømt oppdrettslaks og andre trusler. Påvirkningsfaktorer i bestander vurdert etter kvalitetsnormen er også analysert.

På tross av økt innsig påpeker rådet at lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2015. Betydelig redusert fiske i sjøen og elvene har kompensert for tilbakegangen. Den totale beskatningen er halvert, slik at det er nok gytefisk i de fleste vurderte elvene.  De skriver også at den reduserte mengden villaks har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske, er betydelig redusert.

- Rømt oppdrettslaks framstår generelt som den største trusselen mot norske laksebestander, ved at den utgjør den største påvirkningen og den største risikoen for ytterligere reduksjon og tap av bestander. Lakselus framstår også som en ikke-stabilisert bestandstrussel, skriver VRL.

villaks_vrl
villaks_vrl

- Det ble rapportert at 160 000 laks rømte fra oppdrettsanlegg i 2015. I gjennomsnitt de siste ti årene ble 290 000 laks rapportert rømt per år. Antallet laks som hadde rømt var trolig to til fire ganger høyere enn de rapporterte tallene, i følge undersøkelser ved Havforskningsinstituttet for perioden 2005-2011.

De skriver også at nye undersøkelser har vist at mange villaksbestander allerede er genetisk påvirket av oppdrettslaks.

- Samtidig vedvarer tilførsel av rømt oppdrettslaks til gytebestandene. Også i 2015 var nivået av rømt oppdrettslaks for høyt i mange elver, skriver de.

- I tillegg til at villaksen endres genetisk på grunn av innkrysning av oppdrettslaks, viser mange undersøkelser at produksjon og overlevelse av villaks vil reduseres på grunn av slik innkrysning. Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake, konstaterer de.

Behov for nye overvåkingsvassdrag

VRL er også tydelige på at det i store deler av laksens utbredelsesområde vært en lavere overlevelse av laks i sjøen de siste 20-25 årene sammenlignet med på 1970- og 1980-tallet.

- Resultater fra Drammenselva og Imsa viste at smolten som gikk ut i 2006-2008 hadde spesielt dårlig overlevelse. Dataserien fra Drammenselva er ikke videreført etter dette. Overlevelsen har bedret seg noe for smolt som gikk ut fra Imsa etter 2008, men overlevelsen er fortsatt lav. Fra og med 2006 har overlevelsen for tosjøvinterlaks fra Imsa vært lik eller større enn for ensjøvinterlaks, noe som kan tyde på at en del laks har utsatt kjønnsmodningen ett år. Det er behov for nye overvåkingsvassdrag som fanger opp variasjonen som finnes i sjøoverlevelse langs norskekysten.

De skriver også at bare 56 % av bestandene hadde god eller svært god bestandsstatus i 2015.

- Nord-Norge og Sør-Norge hadde størst andel bestander med god eller svært god status i 2015, og Midt-Norge hadde minst andel bestander med god eller svært god status. Midt-Norge er regionen som generelt har hatt dårligst bestandsstatus de siste fem årene, konstateres det.

Vannkraftreguleringer, sur nedbør, fysiske inngrep og den innførte parasitten Gyrodactylus salaris klassifiseres som stabiliserte trusler, med lavere risiko for ytterlige tap.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse