Gå til innhold
Annonse
Hoang Thi My Dung Le disputerer 18 oktober med avhandling om tarmsystemet til berggylt. Foto: Privat.
Hoang Thi My Dung Le disputerer 18 oktober med avhandling om tarmsystemet til berggylt. Foto: Privat.

Hoang Thi My Dung Le disputerer 18 oktober for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med sin avhandling om tarmfunksjonen til berggylt.

Annonse

 "Digestive physiology of the stomachless fish, ballan wrasse (Labrus bergylta)" er navnet på avhandlingen. 

Berggylten er en fisk mange kjenner som en nysgjerrigper som lever under bryggen. I dag brukes den til å spise lakselus i oppdrettsanlegg, noe den er veldig flink til. For å spare ville bestander drives det oppdrett på berggylten, vi trenger derfor kunnskap om fisken for å sikre at vi kan ta godt vare på den.

Sammenlignet med andre arter vi er vant med i oppdretts-Norge, har berggylten et uvanlig fordøyelsessystem. Ikke bare mangler den mage, men tarmen er også veldig kort. Hoang har i sin PhD funnet ut hvordan et slikt fordøyelsessystem fungerer.

Du blir hva du spiser

Det er ikke uvanlig at fiskeslekter har mistet magen i evolusjonen. Før trodde man at manglende mage var en tilpasning til hva fisken spiste, altså «du blir hva du spiser». Men mageløse fisker spiser mange typer forskjellig mat. Hoang har funnet ut at her er det snakk om «hvordan du spiser er viktig for hvordan du blir». Hennes hypotese er at det er ved å småspise at berggylten sin evolusjon har gjort den mageløs.

Et annet spørsmål som meldte seg var hvordan berggylten styrer matens ferd gjennom tarmen. Fordøyelse av mat trenger forskjellige typer tarmbevegelser for å blande mat med fordøyelsesenzymer, samt å sørge for fremdrift av tarminnhold langs tarmene for opptak av næringsstoffer.

Tilpasset tarmbevegelse

Berggylten har tilpasset tarmbevegelser til å optimalisere fordøyelsen i den spesielle tarmen sin. Disse blir i stor grad styrt av tarmen selv, som «smaker» hvilken sammensetning maten har. Tarmen vil derfor ta seg god tid til mat med mye fett og protein, mens ufordøyelige ting blir sendt raskt gjennom.

I tillegg har Hoang funnet ut at hormoner som øker farten på maten gjennom tarmen i dyr med mage, gjør det motsatte hos berggylten. Et slikt hormon som heter CCK fikk faktisk berggylt-tarmen til å styre bevegelsene i revers! Dette er med på å øke oppholdstiden til maten i fremre del av tarmen og dermed øke fordøyelseseffektiviteten. Dette er elegante tilpasninger for et liv uten mage og kort tarm.

Personalia

Hoang Thi My Dung Le ble født i Vietnam i 1986. Hun tok en mastergrad i marinbiologi ved Universitetet i Bergen (UiB)fra 2012 – 2014. Hun startet på doktorgraden ved UiB i desember 2015 og arbeidet har blitt utført på Havforskningsinstituttet (HI). Hovedveileder har vært Dr. Øystein Sæle (HI), med Prof. Ivar Rønnestad (UiB) og Dr. Kai K. Lie (HI) som biveiledere. Hoang har en lidenskapelig interesse i fordøyelsesfysiologi, fiskeernæring, R “programmering” og dataanalyse.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse