Gå til innhold
Annonse
Sjøpølse
Sjøpølse

NTNU har dratt i gang et prosjekt for å få sjøpølser til å gyte og produsere larver i et lukket og kontrollert miljø på St. Olavs Pir i Trondheim. Dr. scient. Jan Ove Evjemo ved NTNU vet at sjøpølse betales godt i Sørøst-Asia, og mener det er på tida vi gir oss til å forske på dette dyret.

Annonse

Ketil Falch

Sjøpølse
Sjøpølser kan bli opp til 40 centimeter.
Foto: Ketil Falch


Det norske vitenskapsmiljøet vet så altfor lite om atferden til denne primitive skapningen som i alle år har vært utenfor våre kyster. Sjøpølsa har ikke vært påaktet. Den fins i ulike artsvarianter, men fra våre farvann er kun en rødlig type med små pigger aktuell å eksportere som menneskeføde. Denne typen er ikke den aller best betalte, så når enkelte media har slått opp at norske sjøpølser i tørket form kan oppnå en pris på 3.500 kroner kiloen i Kina, blir det å dra pølsa litt for langt.

Noen vanlig middagspølse er det uansett ikke snakk om. Jan Ove Evjemo har vært flere ganger i Kina, og hver gang spist varm sjøpølse i velsmakende sauser og marinader. Der borte har han også vært og kikket på anlegg med store betongtanker for oppdrett av sjøpølse. Det må til, ettersom kineserne nokså effektivt har tatt opp mye av de ville bestandene til havs.

Dykkere i Trondheimsfjorden har stort sett nøyd seg med å kikke på pølsene. Noen av dem er brakt fra fem til 200 meters dyp inn til NTNU Trondhjem biologiske stasjon hvor de har fått bevege seg rundt på bunnen av store kar fylt med sjø. Sjøpølsene går rundt og nærmest støvsuger havbunnen for organisk materiale som blir assimilert og anvendt til å bygge opp biomasse og gonader til reproduksjon. De er ikke nøye på det, men tar det som fins. NTNU-folkene har blant annet kastet noe fiskefôr ut i karene, ikke minst med tanke på at havbunnen under oppdrettsanlegg burde være ideelle oppholdssteder for disse skapningene. Fôrrester som synker helt ned, vil de kunne delikatere seg på.

Med tanke på tørking av sjøpølse til menneskeføde, ser Jan Ove Evjemo for seg at eksperter på tørke- og kjøle/fryseteknikk i Sintef- og NTNU-miljøet kan jobbe med et prosjekt for preparering og tørking av dyret. Trondheim har i det hele tatt all mulig slags teknologisk og biologisk kompetanse til å kunne bli en slags norsk sjøpølse-hovedstad, om ønskelig.

- Vi tenker oss nå at en student kan ta en hovedfagsoppgave på sjøpølsene, når vi måtte få fram en ordentlig gruppe med larver. Hva slags retning et slikt forsøk vil ta, kommer an på graden av overlevelse, og om de spiser de diettene vi vil gi dem. I så fall vil vi sikte oss inn mot akvakultur. I motsatt vil nok forsøket være mest interessant for en marinbiolog, sier Evjemo.

NTNU disponerer nærmere 20 sjøpølser, og det betyr at begge kjønn bør være representert i forsøksgruppen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse